KIFEE-KONFERANSEN: Vil gripe fatt i miljøutdanningen
(11.12.07, 11:31) Forskere må involveres mer i miljøutdanningen fra grunnskole til universitet, mener teknologer fra NTNU og Japan. |
PÅ SKOLEBENKEN: Utdanning er et viktig verktøy for å redusere energiforbruk, mener Vojislav Novakovic, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU. Her sammen med elever på Shiga ungdomsskole. |
– Biobrensel er karbonnøytralt, og bidrar til å redusere klimaproblemene, forteller naturfagslærer Takuya Kawano elevene i 9. klasse på Shiga ungdomsskole utenfor Kyoto.
– Nei, biobrensel konkurrerer om jordbruksproduksjonen, og får matvareprisene til å stige, argumenterer kollega Yasuhiro Houki.
Den private ungdomsskolen har åpnet dørene for deltakere på KIFEE-konferansen fra både NTNU og japanske universiteter. Undervisningsopplegget i faget ”vitenskap og teknologi” er utviklet sammen med teknologer ved det tilknyttede Shiga-universitetet. Målsetningen er å gjøre naturfagundervisningen mer aktuell og spennende.
|
BIODRIVSTOFF: Fordelene og ulempene ved å bruke biodrivstoff er tema i 9. klasse. Etter diskusjonen er elevene av delt oppfatning. |
Skjerper seg
– Det er viktig å gi barn og unge kunnskap om teknologi tidlig. Jeg tror vi forskere skjerper oss gjennom kontakt med grunnskolen, mener Arne Bredesen, professor i prosessingeniørvitenskap ved NTNU.
Både i Japan og i Norge har universitetene merket en nedgang i søkertallene til naturvitenskapelige studier. I Japan har timetallet til naturfag og matematikk gått noe ned, en trend mange ønsker å snu. For å styrke erfaringsutvekslingen er miljøutdanning på vei inn som en ny pilar i KIFEE.
– Vi trenger en systematisk plan for miljø- og energiutdanningen helt fra barneskolen og opp til universitetsnivået, mener Yasumasa Itakura, som er rektor ved Shiga Women’s college og professor emeritus ved det tilknyttede universitetet.
|
SKJERPER SEG: Forskere skjerper seg gjennom kontakt med grunnskolen, mener professorene Arne Bredesen fra NTNU og Yasuhiko Ito fra Doshisha University i Kyoto. |
Regnmakerne
I Norge har Enova-programmet Regnmakerne siden 2004 oppmuntret norske barn og unge til å ta ansvar for miljøet, gjennom lek og moro, internettklubb og TV-programmet Energikampen. Erfaringene er så gode at Regnmakerne i disse dager også testes ut i ni andre europeiske land, og invitasjonen til å fortelle om prosjektet under KIFEE-konferansen.
– Det faglige opplegget er utviklet i samarbeid med blant annet Naturfagsenteret, men vi ønsker oss gjerne et tettere samarbeid med universitetene om innholdet i Regnmaker-programmet, sier prosjektleder Turid Helle i Enova.
Hun forteller at mange regnmakere engasjerer seg i familiens energibruk, og har stor påvirkningskraft på foreldrene.
|
REGNMAKERE: Vi ønsker oss gjerne et tettere samarbeid med universitetsmiljøet, sier Turid Helle, prosjektleder i Enova. |
Tverrfaglighet
Også på universitetsnivå er styrking av utdanningen et viktig verktøy for å redusere energiforbruket og dermed begrense klimautslipp, mener NTNU-professor Vojislav Novakovic. Han jobber med energieffektivisering i bygg, og har tatt initiativ til et tverrfaglig kurs i energistyring som også inkluderer studenter fra elektro- og prosessingeniørstudier.
– Utfordringene knyttet til å redusere energiforbruket er kompliserte og krever tverrfaglige løsninger, og dette må også gjelde undervisningen. Gjennom semesteroppgaver tvinges studentene til å arbeide på tvers av fagene og forstå hverandres tilnærming, forteller Novakovic.
|
SYSTEMATISK PLAN: Fra grunnskolen til universitetet trengs det en felles plan for miljøundervisningen, mener Yasumasa Itakura, rektor ved Shiga Women’s college.
|
Egennytte for forskere?
Tilbake i naturfagrommet på Shiga ungdomsskole har lærernes presentasjon av ferske argumenter for og mot biodrivstoff gjort inntrykk på elevene. En rask håndsopprekning mot slutten av timen viser at elevene er delt omtrent på midten om de mener det er positivt eller negativt for miljøet.
– Gjennom å være mer tilstede også i grunnskolen kan vi styrke kunnskapen om utfordringene knyttet til energi og miljø, og kanskje også rekruttere nye forskere. Dette er arbeid for fremtiden, konkluderer professor Yasuhiko Ito, en av KIFEEs grunnleggere.
Tekst og foto: Daniel Rees |