– Hvileskjæret truer kvalitetsreformen (12.12.07, 13:44)

Regjeringen får skryt for stortingsmeldingen om kvalitetsreformen. Men gode intensjoner hjelper lite om hvileskjæret videreføres, mener både sektoren selv og opposisjonen på Stortinget. Ved NTNU er det foreløpig taust om saken.

Statsråd for høyere utdanning og forskning, Tora Aasland, la fredag for snart to uker siden fram en stortingsmelding om kvalitetsreformen. Reaksjonene i sektoren for høyere utdanning er blandede.

– Vi er glade for at regjeringen ser at universitetene og høyskolene gjort en stor jobb for å gjennomføre reformen, sier generalsekretær Ola Stave i Universitets- og Høgskolerådet (UHR).

Samtidig advarer han regjeringen om at den gode utviklingen kan stoppe.

– I to år på rad har regjeringen kuttet i basisbevilgningene til sektoren. Vi ser allerede at reduksjonene i bevilgningene fører til dramatiske kutt i studietilbudet. Institusjonene blir tvunget til å redusere gruppeundervisning og oppfølging av studentene. Dersom disse basiskuttene videreføres, vil regjeringen ødelegge den positive utviklingen som har skjedd de siste årene, mener Stave.

UHR forventer derfor at statsråden vil følge opp løftene om å få fjernet det beryktede hvileskjæret.

– Dersom de økonomiske rammene ikke bedres, tror jeg at motivasjonen i sektoren for å gjennomføre forandringer vil forsvinne, sier han.

Stave mener for øvrig det er for tidlig å trekke for bastante konklusjoner om hvor vellykket kvalitetsreformen har vært. Han påpeker at tallene fra evalueringen er hentet fra 2004 og 2005, bare henholdsvis ett og to år etter at kvalitetsreformen ble innført.

Forskere i tidsnød
Generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet er glad for at regjeringen er oppmerksom på at de vitenskaplig ansatte i sektoren har fått mindre tid til forskning, og at den ønsker å drøfte dette med sektoren.

– Intensjonen bak kvalitetsreformen var jo at ansatte skulle bruke mer tid på undervisning, veiledning og oppfølging av studenter. Samtidig kan det se ut som at dette har gått ut over den tiden de ansatte har igjen til forskning, og da spesielt sammenhengende tid til forskning. Det er viktig at Stortinget ser nærmere på dette, sier hun.

Forskerforbundet gleder seg også over at finansieringsordningen til høyere utdanning skal evalueres i 2009. Kvalitetsreformen medførte at både undervisning og forskning fikk en såkalt resultatbasert finansiering.

Institusjonene får nå mer penger dersom flere studenter står på eksamen. Dette har ført til spekulasjoner om at enkelte fagemner stiller lavere krav til studentene på eksamen.

Kjenndalen håper også på at endringene i styrings- og ledelsesmodellene innenfor høyere utdanning blir diskutert framover, spesielt bruk av kollegiale organer. Kvalitetsreformen er også en styringsreform, og åpner blant annet for at universiteter og høgskoler kan ansette rektor og dekaner, i stedet for å la universitetsbefolkningen velge dem.

– Setter kvalitetsreformen på spill
Opposisjonen på Stortinget er, ikke uventet, kritisk til regjeringen. Venstre mener at de rødgrønne ikke har noen vilje til å prioritere forskning og høyere utdanning.

– Jeg er glad for at vi nå har fått en evaluering av kvalitetsreformen på bordet, men den rødgrønne regjeringens budsjettpolitikk setter kvalitetsreformen på spill. Det hjelper ikke med dialog med mindre man sikrer tilstrekkelig finansiering for sektoren. Skal man ha kvalitet, er det åpenbart at man må vise vilje til å prioritere kronene, sier stortingsrepresentant Odd Einar Dørum i en pressemelding.

Han er spesielt negativ til kuttene i basisbevilgningene til sektoren.

– Når bevilgningene reduseres, må universitetene redusere ambisjonene både for forskningen og undervisningen. Å rette opp fjorårets kutt i basisbevilgningene i tråd med deg generelle økonomiske veksten burde være en selvfølge, men regjeringspartiene har jo allerede bestemt for at det må være nok med 27 millioner kroner. Dette er uforståelig, og det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at regjeringen ikke har vilje til å prioritere forskning og høyere utdanning, sier Venstre-veteranen.

Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen fra Høyre er mer diplomatisk.

– Vi er fornøyd med at meldingen er kommet. Dette er noe vi har etterlyst. Vi konstaterer også at det har skjedd mye positivt i sektoren som følge av kvalitetsreformen, sier han.

Han er likevel bekymret over enkelte trender innenfor sektoren.

– Kuttene i basisbevilgningene til universitets- og høgskolesektoren gjør jo at kvalitetsreformen ikke er fullfinansiert, og dette er et kjempeproblem. Det har blant annet ført til kutt i veiledning og oppfølging av studenter på flere institusjoner. Vi kommer til å følge nøye med for å finne ut hvor dramatiske konsekvenser regjeringens kutt får, sier Gundersen.

Studentene etterlyser konkrete tiltak
Norsk Studentunion (NSU) er skuffet over at regjeringen ikke foreslår flere konkrete tiltak i stortingsmeldingen.

– Studenten skulle lykkes i større grad, men løper verken fortere gjennom utdanningen eller blir bedre på veien. Selv om statsråden sier at dette fortsatt er målene, foreslår ikke regjeringen stort for at vi skal komme dit, sier NSU-leder Per Anders Langerød i en pressemelding.

Søsterorganisasjonen Studentens Landsforbund (StL) er enig.

– Det er fortsatt stor avstand mellom målene i reformen og de tiltak som blir iverksatt for å gjennomføre den. Stortingsmeldingen viser at regjeringen foreløpig har lite konkret å komme med både til studentene og til sektoren, sier StL-leder Olav Øye i en pressemelding.

De to nasjonale studentorganisasjonene etterlyser spesielt tiltak for å realisere ambisjonen om heltidsstudenten og viser til at over halvparten av studentene arbeider ved siden av studiene. De mener at lav studiestøtte er hovedårsaken til dette.

Leder for Studenttinget NTNU, Martin Sværen, mener det er usikkert hvor mye bedre kvaliteten i høyere utdanning har blitt som følge av kvalitetsreformen.

– En av hovedintensjonene bak kvalitetsreformen var at studentene skulle få mer veiledning og flere tilbakemeldinger. Vi ser imidlertid fortsatt at studentene savner konkrete tilbakemeldinger gjennom semesteret, sier han.

– Den siste helse- og trivselsundersøkelsen fra SiT viser at trondheimsstudentene studerer litt mer nå enn i 2004, så vi beveger oss i riktig retning. Jeg mener imidlertid at kvalitetsreformen ikke er fullfinansiert. Det har ført til at utdanningsinstitusjonene ikke har fått mulighet til å gi studentene så mye veiledning som kvalitetsreformen forutsetter.

Sværen er også bekymret over at internasjonaliseringen blant norske studenter går sakte og ser fram til stortingsmeldingen som skal komme om dette neste år. Økt internasjonalisering var ett av målene for kvalitetsreformen.

– Det er viktig å finne årsakene til at man ikke når målene som man har satt seg, sier studenttingslederen.

Universitetsavisa har ikke klart å få en kommentar fra NTNU-ledelsen i denne saken.

Av Bjørn Romestrand