 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
ROSENBORGSAKEN: - Vi ser hele isfjellet, sa en lettet NT-dekanus Bjørn Hafskjold da STAMI la fram ny undersøkelse av kreftforekomst hos studenter og ansatte ved de tidligere Rosenborglaboratoriene. Den nye rapporten bygger på en gjennomgang av data om til sammen 964 ansatte og studenter, som kommer i tillegg til de 7.189 som ble analysert i første omgang. Til sammen er nå 8.153 personer kartlagt, med tilknytning til laboratoriene på Rosenborg som student eller ansatt i perioden 1960-2005. Undersøkelsene er gjort på oppdrag fra det medisinske ekspertutvalget som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2006.
Ifølge professor Petter Kristensen ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som presenterte rapporten i Realfagbygget onsdag ettermiddag, så er forventet kreftforekomst på 134 tilfeller, landets befolkning sett under ett. En kan derfor slå fast at studenter og ansatte som brukte laboratoriene på Rosenborg i årene 1960-2005 ikke har høyere kreftrisiko enn folk flest. Det samme generelle bildet avtegnet seg da Kristensen fra STAMI fortalte om tilfellene av hematologisk kreft, som tidlig var i fokus i Rosenborg-saken. Totalt 25 krefttilfeller har blitt registrert i perioden, mot 22 tilfeller i befolkningen for øvrig. Til tross for ti prosent større hyppighet av hematologisk kreft i Rosenborg-undersøkelsen sammenlignet med hele landet, utgjør ikke dette et signifikant avvik, forklarte Kristensen.
156 personer, eller 1,9 prosent av de i alt 8.153 undersøkte har en høyere kreftrisiko på grunn av samspillseffekten av de to ovennevnte faktorene. I tillegg antyder STAMI at det er en høyere risiko å være mann, uten at man kunne forklare årsakssammenhengen nærmere. De fire krefttilfellene i denne gruppen på 156 personer tilsvarer en overhyppighet på 8,5 ganger det normale. Professor emeritus Kolbjørn Hagen var student, og senere stud.ass. og lærer i de aktuelle kursene, og føler seg utrygg etter at resultatene fra de to Rosenborg-rapportene nå er lagt fram: - Dette var ikke lystelig lesning for meg med min bakgrunn. Bør jeg følges opp spesielt? var Hagens spørsmål til STAMI-professoren. - Det er vanskelig å svare konkret på, men det er viktig å følge, sa Kristensen, som besvarte mange av spørsmålene fra salen med å minne om at det uavhengige, medisinske ekspertutvalget vil kunne finne svar på flere årsakssammenhenger. Dette ekspertutvalget ledes av divisjonsdirektør Erik Dybing ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, og består av medisinske eksperter på blant annet kreftepidemiologi, arbeidsmedisin, klinisk medisin, samt om eksponering for kjemiske stoffer og radioaktivt materiale. Utvalget skal vurdere Rosenborgsakens helsemessige omfang, og skissere videre tiltak i forhold til tidligere studenter og ansatte. Utvalget skal samtidig vurdere laboratoriesituasjonen ved øvrige norske universiteter og høyskoler. Tekst og foto: Kenneth Stoltz Les mer om RosenborgsakenHele STAMI-rapporten | ||||
