Fra libertinere til studentpolitikk (14.12.07, 13:30)

Etter å ha skrevet ferdig masteroppgaven om den franske klassikeren "Farlige forbindelser" er nyvalgt studenttingsleder Anne Karine Nymoen klar til bruke 2008 til å gjøre studentdemokratiet ved NTNU mer synlig.

2. november ble 26-åringen fra Rælingen valgt inn som representant i Studenttinget NTNU.

Bare ni prosent av studentene stemte i dette valget. En uke etterpå vant hun ledervalget i Studenttinget. Men det var få utenfor de studentpolitiske kretsene som møtte opp i Rådssalen i Hovedbygget for å få dette med seg.

Anne Karine Nymoen ønsker å bruke 2008 til å gjøre studentdemokratiet mer synlig, slik at det får et sterkere mandat.

– Vi skal bruke media, studentrådene og linjeforeninger og få en så bred kontaktflate som mulig. I tillegg skal en person i arbeidsutvalget jobbe spesifikt med profilering av studentdemokratiet, sier hun.

ROLLEBYTTE: 1. januar 2008 overtar Anne Karine Nymoen stafettpinnen fra Martin Sværen i vervet som viktigste talsperson for studentene.

En fornøyd student
Enkelte studentpolitikere mener at studentene ved NTNU stort sett har det bra, og at det er grunnen til at flertallet ikke engasjerer seg.

– De første årene jeg studerte ved NTNU var jeg kanskje en fornøyd student som ikke engasjerte meg så mye, sier Nymoen.

– Men etter at jeg begynte å engasjere meg mer, og forstod mer helheten i systemet, fikk jeg også flere meninger og flere ideer om hva som kan bli bedre.

Nymoen har inntrykk av at studentdemokratiet stort sett arbeider med saker som studentene er opptatt av.

– Noen debatter i Studenttinget blir kanskje litt abstrakte, men stort sett jobber vi med relevante saker som studentene har meninger om. Utfordringen er å kommunisere ut hva vi faktisk arbeider med.

Viktig kampsak
En sak som studentene har meninger om, er den såkalte gjentaksregelen. Denne regelen begrenser en students muligheter til å ta en bestått eksamen på ny for å forbedre karakteren.

I en underskriftskampanje startet av Studenttinget har over 3000 studenter skrevet under på at de ønsker en oppmykning av denne regelen. Kampanjen har blitt overlevert rektor Torbjørn Digernes, som har lovet at saken skal tas opp i NTNU-styret i løpet av våren.

– Denne saken viser at studentdemokratiet er enda sterkere dersom vi kan vise til at vi har studentene i ryggen. Nå skal vi arbeide for at saken blir fulgt opp og kommer opp i styret som lovet, og at styrets behandling av den gir det utfallet vi ønsker, sier den påtroppende studenttingslederen.

Fagpolitikk
Nymoen mener at 2008 vil bli et spennende år i Studenttingets lederstol. Som eksempler nevner hun oppfølging av Kvalitetsreformen, at Stjernø-utvalgets innstilling kommer, samt at Norsk Studentunion skal vedta en forskningspolitisk plattform.

Litteraturstudenten er positiv til den kontroversielle Kvalitetsreformen.

– Reformen har ført til en økt bevissthet rundt hele læringsprosessen, sier hun.

Men mye arbeid gjenstår.

– Spesielt kan seminarundervisningen forbedres. Det har vært mye fokus på forelesninger, men det må også jobbes med den faglige kvaliteten på gruppeundervisningen. Her er det utstrakt bruk av studentassistenter. Det er bra, men samtidig var noe av intensjonen ved Kvalitetsreformen at det skulle bli mer kontakt mellom student og faglærer.

Nymoen er like fullt klar over at vitenskapelig ansatte er bekymret for at mer oppfølging av studenter alt har ført til for lite tid til forskning.

– Dette er et vanskelig tema. Debatten kan ofte gi inntrykk av at studenter kun er opptatt av undervisning, og at de vitenskaplig ansatte kun er opptatt av forskning. Noe av dette problemet kan kanskje løses ved å integrere studentene mer i forskningsarbeid, mener hun.

Forført av fransk forfatter
Nymoen har akkurat levert inn en masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap og har tilbrakt fem og et halvt år som student ved NTNU.

Temaet for masteroppgaven var den franske forfatteren Choderlos de Laclos og den libertinske romanen Farlige forbindelser.

Nymoen stilte også som kandidat til styrevalget i vår, og selv om hun ikke ble valgt da, har hun nå fått en ny mulighet til å jobbe med studentpolitikk på heltid.

– Jeg føler meg ikke ferdig som student og studentpolitiker. Derfor bestemte jeg meg tidlig for å stille som leder til Studenttinget.

I tillegg til å skrive om løsaktige forbindelser i det dekadente franske adelskapets siste krampetrekninger, brukte hun altså høsten på å lese seg opp på studentpolitiske sakspapirer, slik at hun var klar for høstens ledervalg.

Etter en uke til med nesen i sakspapirer venter en velfortjent juleferie. Og så et år som neppe blir fattigere på saksdokumenter.

Tekst og foto: Bjørn Romestrand