LESERBREV Dag Kavlie: THES World University Rankings 2007 - NTNU et annenrangs universitet?
(17.12.07, 13:03)
Jeg har lest innleggene fra Bjarne Foss og Kristian Seip. Jeg er enig med sistnevnte at hvis man vil sammenligne seg med andre, er det viktig å gå inn de ulike indikatorene som danner grunnlaget for rankingen. Først da får man et mer fullstendig bilde av hvorfor NTNU kommer så svakt ut, og kan vurdere hvilke tiltak man måtte sikte på å iverksette for å endre på dette.
Hvordan kommer NTNU ut i forhold til utvalgte læresteder?
Jeg har hentet ut resultatet fra World University Rankings for noen av de ledende teknologiske læresteder i Norden og Europa som det vil være naturlig å måle seg mot. Tabellen nedenfor gjengir hvordan disse kommer ut på de fire viktigste indikatorene THES-rankingen benytter.
NTH var i sin tid med i det som ble kalt Leuven-klubben som inkluderte Imperial College - London, Ecole Polytechnique - Paris, KU Leuven, Delft TU, Rheinisch Westfahlische TH -Achen. Det er tankevekkende hvor sterkt nettopp disse lærestedene kommer ut på rankingen.
Mens de nordiske læresteder er innen rekkevidde viser tabellen at det er en lang vei å gå hvis man skal ha samme anerkjennelse som de ledende europeiske teknisk-naturvitenskapelige læresteder som man har hatt som samarbeidspartnere.
Peer review (40%) er gitt størst vekt. Det forteller om i hvilken grad akademiske kollegaer i Europa har tatt med universitetet på listen over de 30 beste innen sitt fagområde. Her scorer NTNU 40, noe lavere enn UiB(47), klart svakere enn UiO(62) og de nordiske søsterinstitusjonene, KTH(49), DTU(47)og TH Helsinki(52). Dette er et spørsmål om å være faglig synlig, og må være det punktet hvor forbedringspotensialet er størst.
Recruiter review (10%), hvor attraktive er de kandidater som utdannes, er der NTNU(33) kommer best ut. Det er foran alle de andre norske og nordiske institusjonene på listen, men likevel langt lavere enn de beste europeiske lærestedene.
Faculty/student ratio (20%) er der NTNU(32) kommer lavest av alle de utvalgte lærestedene i denne oversikten. Til sammenligning scorer Tromsø 100. Dette går tilbake til at da NTNU ble dannet kom AVH inn i universitetet med store studenttall og få lærere, et resultat av en politikk med fritt opptak av studenter. Opprettingen av NTNU var et skritt fra NTHs rolle som et nasjonalt flaggskip innen teknologi mot å bli et regionalt breddeuniversitet med et stort studenttall.
Citations (20%) er et mål på vitenskapelig kvalitet. Der scorer NTNU (62) overraskende nok likt med UiO(62) og ikke vesentlig lavere enn flere av de lærestedene som ellers ligger høyt over NTNU på rankingen. DTU og Chalmers, begge med 84, viser likevel at også teknologiske miljøer kan score høyt her.
Man kan være enig i at noen av indikatorene ikke gjenspeiler NTNUs prestasjoner. Forholdstallet mellom vitenskapelig personale og studenter, som slår særlig uheldig ut, er et resultat av de rammebetingelser som er gitt fra våre myndigheter. KU Leuven, et breddeuniversitet med faculty/student score 39, klarer likevel på tross av dette å komme ut høyt i totalvurderingen.
Tabell 1 Score på indikatorene for utvalgte læresteder som NTNU kan sammenligne seg med (Siste tall er overall score):
Tabell 1 Score på indikatorene for utvalgte læresteder som NTNU kan sammenligne seg med (Siste tall er overall score):
Hvilke grep kan tas for å styrke NTNUs posisjon?
Min konklusjon er at resultatet av World University Ranking 2007 bør være en vekker for NTNU. På tross av at den som andre rankinger er ufullkommen når det gjelder en objektiv bedømmelse av kvalitet, gir den klare signaler om at NTNUs anseelse utenfor Norge ikke er slik man ønske den skal være.
Mye krefter har vært brukt siste år på interne diskusjoner ved NTNU om helt andre spørsmål enn å fremme kvalitet i fagmiljøene og deres internasjonale anseelse. Nå bør kvalitet og internasjonal faglig synlighet få langt større vekt.
Jeg støtter de tre punkter Bjarne Foss trekker frem i sitt innlegg. Både det å gi de mest lovende forskergrupper gode arbeidsbetingelser og å få økt tyngde gjennom et nært samarbeid mellom NTNU og SINTEF er viktig.
Vi har sett at sentrene for fremragende forskning (SFF) som ble etablert for fire år siden, har skapt fagmiljøer som blir lagt merke til internasjonalt. Et universitet som skal være blant de ledende må kunne vise til områder hvor de med rette kan hevde de ligger i forskningsfronten internasjonalt.
Jeg har selv gleden av å nær kontakt med de 14 sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som starter sin virksomhet i 2007. De seks sentre i Trondheim, hvor NTNU og SINTEF er vertsinstitusjoner for tre hver, vil alle kunne gi bidrag en sterkere internasjonal markering. Ikke minst gir slike sentre en god ramme for et aktivt internasjonalt samarbeid og for å ta i mot utenlandske forskere - både stipendiater og erfarne forskere.
I evalueringen av ingeniørfagene ble det stilt et kritisk spørsmål jeg mener er svært viktig for NTNUs fremtid; makter man å rekruttere de beste på alle nivåer, studenter, stipendiater og vitenskapelig personell? Evalueringspanelet mente i 2004 at de betingelser som da ble tilbudt nye professorer ikke var gode nok til å kunne rekruttere internasjonalt.
NTNU står foran en betydelig utskifting av vitenskapelig personale. Mange av dem som har klart å markere universitetet faglig er på vei over i pensjonistenes rekker. Det bør legges økt vekt på aktiv rekruttering og utnytte de muligheter som finnes for å gi best mulige arbeidsbetingelser. Bare da kan man få tak i de medarbeidere som skal profilere universitetet i kommende tiår.
Det vi ser for SFIene er at det ikke er noen selvfølge at de dyktigste norske masterstudentene velger å gå videre til en doktorgradsutdanning. Det må legges vekt på å motivere talenter til å gå inn i forskning.
Dag Kavlie
Spesialrådgiver, Norges forskningsråd |