Kulturminner blir nye byggesteiner (19.12.07, 09:33)

Gjennom fokus på og dokumentasjon av kulturminner, skal kulturnasjonen Afghanistan etableres i både afghanske og vestlige menneskers bevissthet.

I november var Axel Christophersen, professor i arkeologi og museumsdirektør ved Vitenskapsmuseet sammen med Kim Sørenssen, sosialantropolog fra NTNU, i Kabul for å ta bilder av afghanske kulturminner.

KONGEPALASSET i Kabul i ruiner. Foto: Axel Cristophersen/ Vitenskapsmuseet, NTNU

Målet er todelt; å være med å bevisstgjøre afghanere selv i forhold til egen kulturarv som et positivt grunnlag i gjenoppbyggingen av landet, og å skape bevissthet i Vesten om Afghanistan som en viktig kulturnasjon.

- Vårt prosjekt er å dokumentere skader og ødeleggelser på kulturminner som følge av krig, direkte eller indirekte. I forbindelse med krig er det forståelig nok alt for lite fokus på denne problematikken, det er viktig å vise at den har en enorm nasjonal verdi, forteller Christophersen.

Fokuset er både på arkeologiske fornminner, men også på for eksempel tradisjonelle boligmiljøer, urbane strukturer og monumenter. Resultatet av prosjektet skal bli fotoutstillinger både i Norge og Afghanistan.

Gjenoppbygging
Da Sørenssen og Christophersen kom til Afghanistan skulle de i utgangspunktet forsøke å bygge opp et kontaktnettverk for å sette i gang prosjektet. Nå er både Nasjonalmuseet i Kabul, det lokale UNESCO og kulturdepartementet er med på prosjektet.

Det er en viktig grunn til interessen:

- Visekulturministeren, Omar Sultan, sa tydelig at hans program var å bygge et nytt Afghanistan på afghansk kultur og historie, og at det er den eneste måten landet kan bygges opp på. Dette prosjektet kan være med på å styrke bevisstheten rundt kulturminner som viktige byggestener i prosessen, mener Christophersen.

Prosjektet som fra begynnelsen skulle dokumentere ødelagte landskap viste seg å være mye mer komplekst.

- Da vi kom ned fikk vi se de lokale behovene, vi så hvor viktig det er å fokusere på prosessene etter krigen, og å se på positive ting. Gjenoppbygging må baseres på felles identitet og stolthet over landet. Afghanerne ser sjeldent positive presentasjoner av eget land, så å skape et positivt bilde og fokusere på det som er gjenoppbygd er viktig. Ethvert land har gode grunner til å ta vare på kulturminner, men her er det ekstremt viktig. Budskapet får et større element av håp, påpeker Sørenssen.

MOSKÉ under restaurering. Foto: Kim Sørenssen/ Vitenskapsmuseet, NTNU

Strategi i krigføring
- I krigssituasjoner viser det seg at også kulturminner bokstavelig talt er i skuddlinjen. Det begynte med krigen på Balkan, da serberne skjøt brua i Mostar i filler. De brukte det som en bevisst strategi for å ødelegge et viktig samlingspunkt. Om noen hadde sprengt i filler Nidarosdomen hadde det gjort noe med deg. Det er noe som knytter det moderne menneske til sin fortid, illustrerer Christophersen.

De to mener at kulturmiljøer ofte er kommet i klemme siden konflikter handler mer og mer om religion og etnisitet. Det er blitt et mål for taktisk krigføring, som en effektiv måte å fragmentere identitet og samhold.

I Afghanistan er det gjort betydelige ødeleggelser, både av russerne og under borgerkrigen, mens Talibans mest kjente bidrag var ødeleggelsen av de to store Buddha-statuene i Bamiyandalen i 2001.

Det følger også indirekte konsekvenser:

- Vern av kulturminner blir neglisjert, enten på grunn av mer akutte humanitære behov, eller som følge av økonomi eller fraflytting fra områder. Dessuten kjenner nok de som driver med plyndring for salg på internasjonal svartebørs sin besøkelsestid nå. Dette er et stort problem der også Norge har sine svin på skogen, sier Sørenssen.

LANGE HÅNDVERKSTRADISJONER er verdifullt i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Foto: Kim Sørenssen/ Vitenskapsmuseet, NTNU

Norsk bevisstgjøring
Prosjektet skal også brukes for å skape en større bevissthet i Norge og Vesten, som et alternativ til de humanitære tragediene media framstiller.

- Vi vil forsøke å vise den rike kulturen som finnes. Det finnes en annen virkelighet der hverdagen er i gang igjen og det sivile samfunn er i ferd med å bygges opp, forteller Christophersen.

Det positive fokuset som er så viktig i Afghanistan, skal ikke nødvendigvis gjennomføres i Norge. Her mener de det må brukes et katastrofefokus som virkelig kan få fram at dette er noe som har verdi.

- Afghanistan ligger midt i skjæringspunktet mellom Øst og Vest, og dermed har det oppstått helt unike kulturelle uttrykk. Det er en skam at det er lite kjent, sier Sørenssen.

UD-prosjekt med følger
Prosjektet er et forprosjekt bemidlet av Utenriksdepartementet som ønsker et større sivilt engasjement i Afghanistan.

- UD har skjønt viktigheten av å ha sivile prosjekter i Afghanistan. Det er nok ikke så greit å kun være representert av 500 soldater der nede. De har fått mye negativ oppmerksomhet i det siste. Nå forsøker de å gjøre noe for å få et mer positivt fokus på engasjementet Norge har, mener Christophersen.

Selv er de med fordi de i kraft av sine fagfelt har en ideell bakgrunn og sitter med mye erfaring som kan brukes til det beste for prosjektet, de som er involvert og dets målgruppe. Likevel hevder de dette er et rent kultur- og bistandsprosjekt som foreløpig har lite med forskning å gjøre.

I juni håper de å få til første utstilling, og til våren skal de tilbake for å fullføre, da med en norsk fotograf.

- Det mangler i stor grad både administrasjon, tid og kompetanse til å ta vare på kulturminner der nede nå, dette er noe som ikke kan skrues av og stå på vent, det er noe langsiktig som må tas vare på hele tiden, mener Sørenssen.

Prosjektet skal ikke ligge lenge bare i norske hender. I samarbeid med nasjonalmuseet i Kabul og sivile organisasjoner skal det drives kompetanseoverføring i forhold til dokumentarfotografering slik at også lokale fotografer etter hvert kan ta del i det viktige prosjektet.

Av Elin Grotnes