Første PhD fra Matematikksenteret (19.12.07, 11:19)

Matematikksenteret skal bøte på realfagskrisen i landet. PISA har påvist behovet for nytenkning. Derfor kom mandagens PhD-disputas i akkurat rett tid.

Matematikksenteret ble opprettet for å bøte på en alarmerende tendens: Elevene blir stadig skrøpeligere i matte og realfag, samtidig som lærerstudentene heller ikke er noen skolelys – kanskje særlig i realfag. Senteret skal lede utviklingen mot bedre arbeidsmåter og bedre læringsstrategier i alle skoletrinnene. Målgruppen er primært lærere i matematikkfag.

Hvordan kan elevers motivasjon for å lære matematikk utvikle seg når de opplever en matematikkundervisning hvor de får være aktive og utforskende?: Dette var problemstillingen i Kjersti Wæges avhandling. Bildet er fra prøveforelesningen. Foto: Tor H. Monsen.

Lærer – nå forsker
Kjersti Wæge har jobbet for Matematikksenteret de siste årene og vært tilknyttet Institutt for matematiske fag. Hun disputerte sist mandag. Hun har selv vært mattelærer i videregående og har førstehånds erfaring.

- Jeg har sett på elevenes motivasjon for å lære matematikk, og utviklet et redskap for analysere hva som påvirker motivasjonen, sier Wæge.

PISA
De siste ukene har det rast en skoledebatt i kjølvannet av PISA-undersøkelsen for 2007. Norge presterer dårligere enn ved forrige måling, og ligger nå under gjennomsnittet for OECD-landene. Samtidig er det knapt et OECD-land som har større lærertetthet og som bruker mer penger på skolen enn Norge.

Hvorfor og hvordan
Universitetsavisa benyttet den ferske doktoren til en lynrunde spørsmål-og-svar om noen av ankepunktene mot den norske skolen:

Hva trengs egentlig for å løfte matten til gamle høyder?

- Vi trenger å lære av Finland. Der har de bevisst satset på å utdanne lærere med en generell dypere faglig forståelse, og med mer faglig matte enn i Norge, mener hun.

FAKTA

Et utvalg av debatten omkring PISA-tallene Professor Svein Lorentzen: "Bedre enn sitt rykte" (kronikk i Adressa) Bård Vegar Solhjell refser ”ansvar for egen læring” Dr.philos Alfred Oftedal Telhaug: Norsk skole – full forvirring Intervju med skoleforsker Peder Haug: Tilbake til klasserommet Kommentar i DN: Fullført debatt

Så det er ikke pedagogikken det står på, da?

- Hvis lærerne ikke kan faget, hjelper det heller ikke med pedagogikk. Samtidig trenger vi begge deler. For å forholde meg til den norske skolen konkret: Hvis jeg måtte velge, ville jeg kortet ned på den pedagogiske delen i allmennlærerutdanningen.

Hva med den norske skolemodellen - "enhetsskolen", en form for alle støpninger?

- Jeg tror den norske skolen må bli flinkere til å lage opplegg slik at også de flinkere elevene får utfordringer. Men jeg tror ikke det er nødvendig å dele opp klasser i flinke og mindre flinke. I prosjektet mitt har vi laget rom for å differensiere.

Hva med gruppeundervisningen. Var det en tabbe å gå bort fra den tradisjonelle klasseromsmodellen?

- Jeg har selv vært lærer i det "gamle" klasserommet. Jeg er enig med Haug [skoleforsker Peder Haug, se boks. (Journ.anm.)] . Vi vet ikke nok om effektene av de åpne skolene, og av den nye organiseringen av undervisningen. Det trengs flere typer rom for å dekke ulike behov. Det er flere innenfor forskningen som er kritiske til blant andre Trondheim bygger skoler etter disse modellene. Det ideelle klasserommet, slik jeg ser det, har type skyvedører eller lignende, hvor man selv bestemme de fysiske rammene.

Har læreren blitt mer kompis enn autoritet?

- Min egen erfaring er blandet. Når jeg ser mine egen barn, synes jeg lærerne har god kontroll i skolen. Jeg blir mer bekymret når jeg ser på TV, ”er det sånn det er?”, tenker jeg... Det er uansett utrolig viktig at det settes klare krav og forventninger til hver elev. Her er vi ikke gode nok i dag. Også PISA sier dette om årsakene til resultatene. Foreldrene skal det også stilles krav til.

Er det håp for norsk skole i dagens form?

- Jeg er optimist på fremtidens vegne. Jeg har gjennom stipendperioden møtt og undervist noen av morgendagens realfagslærere. Dette er faglig dyktige og veldig motiverte studenter som skal inn i matematikkfaget på videregående. Hvis vi bare får beholde disse etter fem års studier… Dette fordrer at yrket blir bedre betalt og får etter hvert en høyere prestisje enn i dag, avslutter Kjersti Wæge.

Av:Tor H. Monsen