LESERBREV

Roar Storleer: SCOPUS og ISI Web of Science (3.1.08, 14:46)

Kommentar til Guttorm Sindre: THES-rankingen. SCOPUS og Det skapende universitet. (20.12.07)

UBiT har nå i abonnement de to siteringsdatabasene SCOPUS og ISI. ISI er vel kjent for de fleste og har vært enerådende som siteringsdatabase i flere ti-år, men har nå fått en sterk konkurrent i SCOPUS som ble lansert i 2004.

Det er jo interessant at THES-rankingen har gått over fra ISI til å benytte SCOPUS for telling av siteringer.

En av årsakene kan være at SCOPUS henter sin informasjon fra ca. 15.000 tidsskrifttitler mot ISIs 9.000, og at SCOPUS i tillegg tar proceedings fra konferanser, som er en meget viktig publikasjonstype sammen med tidsskrifter.

Om dette gir en bedre uttelling for NTNU er det vanskelig å si før en har fått gjort dypere sammenligninger av disse databasene.

Problemer med unøyaktige innførsler i ”Affiliation”-feltet (institusjonsfeltet) sliter begge databasene med (ja, faktisk de aller fleste litteraturdatabaser).

Det er å bemerke at ISI benytter betegnelsen ”Addresses” der SCOPUS bruker ”Affiliation” som er ”institusjonsnavn” for forfatter(ne). I grunnen er det ikke databasenes problem, men mangel på helt klar og entydig benevning hos den enkelte institusjon. Databasene bruker den innførsel som forfatter oppgir i artikkelen.

Rankinger er blitt svært viktige. Og spesielt viktig er det at en ikke faller nedover på lista, men klatrer oppover. En viktig faktor er derfor at institusjonene har EN klar benevning som er kjent for institusjonens forfattere slik at ”ranking-produsentene” enkelt kan fange opp ”alle” publikasjoner fra institusjonen (f.eks NTNU).

Jeg har gjort en del undersøkelser i basen og som Sindre riktig sier i sitt innlegg, så opptrer ”NTNU” under en mengde ulike ”ikke” standardiserte innførsler. Men hva er standardinnførselen? Finnes den?

At Sindre og andre kommer opp under arbeidssted ”Det skapende universitet” er en klar feil, men en kan forstå at det ikke er så lett for den utenlandske registrator i basen, når en ser en kobling mellom NTNU og ”Det skapende universitet”. Denne betegnelsen er jo benyttet en god del.

Nå hadde UBiT et møte med SCOPUS i november hvor dette ble tatt opp. Jeg har ennå ikke fått noe fullgodt svar, men feilen er i profilen på institusjonsnivå (affiliation) for innførselen ”Det skapende universitet”.

Forfatterprofilen for Guttorm Sindre gir kun kobling til NTNU i ”affiliation” feltet. En får også null treff ved å søke på ”Det skapende universitet” i institusjonsfeltet selv om en fortsatt i trefflista for forfattersøk på Guttorm Sindre får tre treff hvor arbeidssted er ”Det skapende universitet”.

Ser man i de tre referansene har de alle ”NTNU”-innførsler i institusjonsfeltet, og ikke noen innførsel til ”Det skapende universitet”. Så hvor kommer ”Det skapende universitet” fra? Middels talt forvirrende, men vi avventer et svar fra SCOPUS.

En oppfordring til NTNUs forskere
En oppfordring fra UBiT til alle forskere ved NTNU, er å søke på seg selv for å finne fram til hvor mange artikler som er blitt referert, hvor mye en er blitt sitert, og hvilke innførsler som finnes i ”affiliation” feltet, for å kartlegge ulikheter og styrke/svakhet hos de to databasene.

For å få en reell sammenligning på siteringsdelen må en holde seg til publiserte artikler fra 1996 og nyere, da siteringsdelen ikke går lengre tilbake i SCOPUS.

I SCOPUS kan en enkelt gå inn på sin egen forfatterprofil (”Author search” og ”Details” i trefflista) for å finne de ovennevnte opplysninger. I ISI benytter man ”Author finder” og derunder ”Citation report”.

UBiT vurderer kontinuerlig sine ulike abonnementer. Det er derfor av stor interesse for oss å få tilbakemelding på de erfaringer dere gjør. Resultatet kan sendes til undertegnede.

Noen fakta om de to databasene:

SCOPUS
UBiT har abonnement til hele databasen. Totalt ca. 15.000 peer-reviewed tidsskrifter fra mer enn 4.000 internasjonale forlag, og dekker ca. 1.000 Open Access-tidsskrifter, 500 Conference Proceedings, ca. 600 Trade Publications, og ca. 125 bokserier.

Totalt ca. 33 millioner referanser, hvorav 16 millioner dateres tilbake til 1996, og 17 millioner fra 1995 til 1869. Den dekker også i underkant av 390 millioner kvalitetssikrede vevsider og 21 millioner patenter.

Emneområder:
Naturvitenskap, ca.3.400 titler (20 prosent)
Medisin/helse, ca. 5.300 titler (inkludert 100 prosent dekning av Medline titler) (31 prosent)
Teknikk/fysikk, ca. 5.500 titler (32 prosent)
Sosiologi, ca. 2.850 titler (17 prosent)

Summerer man de enkelte antall titler innen hvert emneområde får en ca. 17.000 titler, dvs. at ca. 2.000 titler er tverrfaglige og inngår i mer enn ett emneområde, f.eks teknikk og naturvitenskap.

En ser at ca. 83 prosent av tidsskriftene (12.450 titler) er innen fagområdene teknikk, naturvitenskap og medisin.

Hvilke titler som inngår under de ulike fagområder finner en her.

ISI Web of Science:
UBiTs abonnement består av de tre delene