Universitetene under PISA-lupen (7.1.08, 13:05)

OECD vil måle kvalitet i høyere utdanning. NTNUs ingeniørfag kan bli testet i et pilotprosjekt allerede fra våren.

Etter PISA-studiene av grunn- og videregående skole står nå universiteter og høyskoler for tur.

I et nytt OECD-prosjekt skal læringsutbyttet i høyere utdanning kartlegges og universitetene rangeres, skriver Ukebrevet Mandag Morgen i dag.

Ingeniørfag og økonomi skal etter planen testes først.

Rangering av læresteder
OECD har planlagt testing av studenter i en pilotundersøkelse allerede i vår. Kunnskapsdepartementet har plukket ut NTNU, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark som norske kandidater til å være med på denne første testen, men det er ennå ikke endelig avgjort om Norge blir med.

Den foreløpige tidsplanen videre forutsetter en «generalprøve» i 2009, før den første hovedundersøkelsen kan avholdes i 2010-11, opplyser seniorrådgiver Are Turmo i Kunnskapsdepartementet til Mandag Morgen. Turmo er Norges representant i OECDs ekspertgruppe.

Prosjektet skal gjøre det mulig å sammenligne kvaliteten på undervisningen studenter tilbys ved de ulike lærestedene. Til forskjell fra PISA, er det her lærestedene og ikke land som skal rangeres.

- Man vil sammenligne institusjoner, eventuelt fakulteter og Institutter, sier Turmo.

Strategisk hjelpemiddel
Målsettingene med prosjektet er flere og ambisiøse: Sammenlignbare data på tvers av institusjoner vil hjelpe institusjonene i deres strategiske planlegging og politikere med utformingen av utdanningspolitikken.

Dessuten vil studentene få et bedre grunnlag for valg av lærested.

Toppledere ved norske universiteter som Ukebrevet har snakket med, er positive til OECD-prosjektet - hvis metodeutfordringene løses.

- Hvis de får til det, er vi veldig interessert, for da vil vi få en ekstern vurdering av vår læringskvalitet og vårt læringsmiljø. Det er nettopp på den måten vi kan drive forbedringsprosesser, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU til Mandag Morgen.

Kritisk tenkning og basiskunnskap
En hel rekke vanskelige metodeutfordringer må løses for at «PISA for universiteter» skal gi godt utbytte. Fag og universitetstradisjoner varierer til dels betydelig mellom landene, noe som kan gjøre sammenligninger problematisk.

OECD-gruppen har falt ned på en todelt løsning. For det første skal studentenes evne til kritisk tenking og problemløsning testes. Dette er evner studenter på universitetsnivå må utvikle uansett fag.

For det andre skal fagspesifikk læring testes i fag med en felles, internasjonalt anerkjent kjerne av kunnskap.

I første omgang er ingeniørfag og økonomi utpekt. Senere kan man ta for seg flere fag.

Det tas sikte på å teste studenter som er i avslutningsfasen av bachelorgraden. Som ved PISA-testene i skolen, vil det være snakk om en faglig prøve på et par timer.

For at de nye testene skal bli virkelig nyttige, må flere metodeproblemer løses, blant annet: Hvordan korrigere for institusjonenes ulike utgangspunkt?

Hvis læringsutbyttet måles uten å ta hensyn til at nivået på studentene som tas inn er ulikt, vil de rike eliteuniversitetene nødvendigvis score høyere enn breddeuniversiteter.

Dette vil OECD forsøke å gjøre noe med.

- Vi vil prøve å lage et «value-added» mål som viser hvor mye universitetet bidrar til studentens læring, sier Turmo til Mandag Morgen.

En annerledes universitetsranking
En viktig motivasjon bak å sette i gang «PISA for universiteter» er den store betydningen de internasjonale universitetsrankingene har fått de siste årene.

- Det har blitt slik nå at disse rankingene påvirker stort sett alle i den forstand at de får stor offentlig oppmerksomhet, i alle land. Vi vet ryktesvis at selv de som er på toppen av listene reagerer når de endrer en plass eller to. Det har rett og slett å gjøre med at det har omdømmemessige konsekvenser, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU.

I likhet med Digernes har rektorkollega Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo kritisert de internasjonale rankingenes metodegrunnlag.

- Bare det at de finnes der og vekker så stor oppmerksomhet, gjør at vi må forholde oss til dem. Jeg tror ikke de gir oss noe vesentlig input til vår faglige utvikling. Da må det være en helt annen kvalitet og soliditet over undersøkelsene, sier Ellingsrud til Mandag Morgen.

En OECD-ranking av læringsutbytte kan synliggjøre institusjoner som satser relativt sett mer på undervisning enn forskning. I teorien kan en mindre bemidlet høyskole med en sterk undervisningskultur kunne hevde seg mot de store. «PISA for universiteter» kan også føre til en oppgradering av undervisningens status.

Bordet fanger
Både PISA-undersøkelsene og de internasjonale universitetsrankingene har demonstrert kvalitetsmålingenes makt. PISA-resultater har motivert krafttak og skolereformer i mange land, og de svake norske resultatene i den siste undersøkelsen har ført til selvransakelse i skolen og blant utdanningspolitikere.

Statsminister Jens Stoltenberg gjorde skole til et hovedtema i sin nyttårstale. Uten PISA-debatten er det ikke sikkert han hadde lagt så stor vekt på forholdene i norske klasserom. Det er derfor all grunn til å tro at måling av universitetenes evne til å lære fra seg vil få store ringvirkninger, skriver Ukebrevet Mandag Morgen.