 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
Blir skole årets romferd med Jens? (3.1.08, 11:37) Statsminister Jens Stoltenberg vil løfte fram lærerutdanningen etter dårlige PISA-resultater. NTNUs skolemestre er forsiktige optimister, men har liten tro på raske løsninger. I fjorårets nyttårstale bar Stoltenbergs omtalte månelandingsprosjekt bud om viktige og spennende utfordringer for landets, og kanskje særlig NTNUs, sterke forskningsmiljøer innenfor CO2-fangst og -lagring. Entusiasmen har kjølnet noe fra forskerhold etter at det har vist seg at bevilgningene ikke har stått helt i stil med verken retorikk eller visjoner.
Undersøkelsen viste at for første gang ligger de norske leseresultatene under gjennomsnittet for OECD. Norge ligger også under gjennomsnittet i OECD i naturfag og matematikk. De norske elevene er dessuten svakest i Norden i alle fagene. Også andre undersøkelser av kvalitet og kunnskapsnivå i skolen peker i samme retning. I talen sa Stoltenberg at de internasjonale undersøkelsene av kvaliteten i skolen er et alvorlig varsel for norsk skole. - Regjeringen har oppfattet beskjeden. Vi vil gå grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene, sa Stoltenberg, som stilte spørsmål ved om vi har gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen, og om for mye ansvar er lagt over på hver enkelt elev og de foresatte. Statsministeren lovte å styrke innsatsen i skolen gjennom å forbedre leseopplæringen, sørge for bedre lærerutdanning og at flere lærere får etter- og videreutdanning. Flere timer i skolen og mer leksehjelp er andre tiltak som nå havner på kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells bord. Regjeringen arbeider også med en stortingsmelding om kvalitet i skolen. Rike og sløve? Førstemann ut er lederen for Program for lærerutdanning ved NTNU, dosent Per Ramberg. - Hvorfor har den norske skolen havnet i bakleksa i forhold til OECD-landene generelt, og Norden spesielt? - Jeg skal være litt forsiktig med å peke på én enkelt årsak, men det er helt klart at det norske samfunnet har et stort problem når resultatene fra en rekke undersøkelser av kvalitet i skolen har vist en nedadgående kurve siden midten av nittitallet. Men skal jeg peke på noen hovedpunkter, kan jeg begynne med samfunnsperspektivet: I en artikkel i tidsskriftet The Economist ble det nylig slått fast at i land hvor hele samfunnet stiller seg bak utdanning, går det veldig bra. Dessverre har ikke skole og utdanning vært det viktigste i folks bevissthet i Norge, mener Ramberg. - Norge var egentlig et fattig land til ut på 1970-tallet, og vi kan kanskje se symptomer på at velstandsutviklingen har sløvet oss, fortsetter han. - Lærere for dårlige i realfag Innenfor Lisboa-prosessen er realfag, læring av fremmedspråk, bruk av IKT for å fremme læring samt lærerutdanning de høyest prioriterte områdene. Det er altså først og fremst på lærersiden at det må skje en opprustning, tror PLU-lederen: - Faglig svake lærere, spesielt i grunnskolen er med på å forklare de svake resultatene fra PISA og lignende undersøkelser. Læreren er en helt sentral brikke for å lykkes med bedre utdanning. Allmennlærerutdanningen har dominert utdanning av lærere til grunnskolen. Med allmennlærerutdanning på 4 år skal lærere kunne undervise i alle fag fra 1.-10. årstrinn. Ingen lærere er i stand til å kunne være kompetente i alle grunnskolens fag, og vi vet at allmennlæreren aldri har likt realfag. Her ser vi noe av problemet. Ramberg gir også uttrykk for at tre store skolereformer på 13 år, henholdsvis Reform 94, L97 og Kunnskapsløftet, har vært i overkant, og langt fra vellykket. - Fra L97 sitt krav om at 80 prosent av undervisningen på barnetrinnet skulle være prosjektarbeid, det vil si at én metode skulle være hevet over alt – ble alt endret med Kunnskapsløftet ni år etter, da Læreplanen ikke skulle nevne ordet metode med ett ord. Det skulle være opp til hver enkelt skole og lærerne å velge metode, forteller Ramberg, som antyder at de siste årenes reformiver har medført både faglig og metodisk usikkerhet som har gått ut over læring og kunnskapsformidling. Tror på mer penger - Stortinget satte av 2-3 milliarder kroner til etter- og videreutdanning i 2004/2005. Det er allerede bevilget mye penger, men jeg tror det kommer mer, sier Ramberg, som likevel advarer om at man er oppmerksom på hvordan pengene brukes: - Sentrale myndigheter er nødt til å gi forutsigbare rammer til de som driver på med dette til daglig – det må inn i et system. Det kommer til å komme inn veldig mye penger, men hvem vil stikke av med disse pengene? I de siste årene har konsulentselskaper dukket opp som paddehatter. Mange av disse lever av evalueringer av skolereformer, forklarer Ramberg, som slett ikke er sikker på om den beste bruken av skolemilliardene er å holde liv i dyre konsulenter. Spår fortsatt svake skoleresultater - Hva er ditt råd til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, som nå åpenbart har fått i oppdrag å iverksette det nye ”månelandingsprosjektet” som det vil være å løfte norsk skole til nye høyder? Ramberg mener det må tenkes systematisk og langsiktig, og har en fempunktsplan for hvordan trenden skal snus:
- Hvorfor har den norske skolen havnet i bakleksa i forhold til OECD-landene generelt, og Norden spesielt? - Når norske barn skårer lavere enn gjennomsnittet i kunnskapstester i sentrale skolefag, er det rimelig å knytte årsakene både til svakheter i lærerutdanningen og til læringsmiljøet i skolen. Det er likevel liten grunn til å tro at den norske skolen generelt har "havnet i bakleksa" i forhold til andre land, sier Lorentzen. - Ser vi samlet på skolens rolle som dannings- og utdanningsinstitusjon er det tvert om lett å peke på områder hvor den norske skolen hevder seg meget godt. Dette gjelder blant annet elevenes evne til selvstendig arbeid, samarbeid med andre, og deres holdning til demokrati og fellesskapsverdier. Det er med andre ord all grunn til å ta et krafttak for å styrke kunnskapsnivået i sentrale skolefag, men at vi samtidig bør unngå den svart/hvitt-diskusjonen som ofte oppstår når kvaliteten i skolen skal vurderes, sier Lorentzen videre. Vil ha femårig lærerutdanning - Kompetanseutvikling av lærere og skoleledere bør være statsrådens hovedfokus. Når det gjelder grunnutdanning av lærere er svakhetene klart størst i allmennlærerutdanningen, det vil si de tidligere lærerskolene. Studietiden bør snarest utvides fra fire til fem år, slik at vi også her får en bachelor/masterutdanning. Samtidig er det avgjørende at det femte året ikke bare blir mer av det samme, men at det foretas en full og kritisk gjennomgang av selve strukturen og faginnholdet i allmennlærerutdanningen, mener Lorentzen. - Etter min vurdering bør det her ligge vel til rette for et tettere samarbeid med universitetene, slik at allmennlærerutdanningen kan nyte godt av den faglige tyngden som universitetene representerer. Statsråden bør samtidig satse massivt på etter- og videreutdanning av lærere, ikke minst fordi en meget stor del av lektorene i norsk skole vil være pensjonert i løpet av de nærmeste årene. - Sterkere krav til organisert og obligatorisk opplæring av skoleledere er også et punkt statsråd Solhjell bør ha høyt på sin notatblokk. Her har NTNU allerede en ledende rolle, og bør kunne bidra ennå mer hvis staten er villig til å gi øremerkede bevilgninger, konkluderer Svein Lorentzen. For mange oppgaver for læreren - Hvorfor har den norske skolen havnet i bakleksa i forhold til OECD-landene generelt, og Norden spesielt? - Lærerutdanningen er for svak. Spesielt er lærerne for svake teoretisk. Det finnes rimelig gode, empirisk bekreftede, teorier om læring som det ikke undervises i. Skolen har for mange og sprikende oppgaver i spenningsfeltene mellom formidling av kunnskap, allmenn oppdragelse og sosialisering og ren oppbevaring av barn. Lærerens oppgaver blir for mangfoldige for at et menneske kan klare hele spektret godt, forklarer Karlsdottir, og fortsetter: - Den enkelte læreres oppgave innenfor skolen må defineres mer presist. Skoleledelsen er for svak. Problemer blir ikke konfrontert og løst. Man venter og lar dem legges på is til de glir over. Dette kan ha en demotiverende og demoraliserende effekt på elever og lærere. På den annen side er det ikke noen grunn til å hoppe høyt i stolen over PISA resultatene, mener instituttlederen. - Selv om reliabiliteten til undersøkelsen er stor og rekkefølgene av landene som kommer frem er rimelig veldefinert, så er validiteten til undersøkelsen svak. Det er ikke opplagt at man kan trekke bastante konklusjoner av denne rekkefølgen. Tross alt er Norge et veldrevet land. De fleste har høy levestandard, vi har et fungerende helsevesen, brukbart transportsystem og et skolesystem som fungerer. Men skolesystemet koster for mye – det ser ut som politikerne tror at kvantitet gir mer utbytte. Flere skoletimer gir ikke automatisk bedre resultat. Tvert i mot bør barn være færre timer på skolen og ha en undervisning med høyere kvalitet, sier Karlsdottir. - NTNU er blant de største lærerutdanningsinstitusjonene i landet, og her satses det på nyskaping innenfor etter- og videreutdanningsfeltet. Hvilke resultater forventer du at statsministerens utsagn om å styrke innsatsen i skolen vil få for ditt institutt? - Ingen – erfaringen fra lignende tiltak tidligere er at det ikke vil tilføre instituttet noen midler, sier Karlsdottir. Vil gi ministerråd - om han spør - Lærerutdanningen. Et kortsiktig tiltak kan være å gi flere lærere muligheten til å ta mastergrad i pedagogikk. Vi har for eksempel et slikt tilbud ved vårt institutt (Utdanning og oppvekst). På langt sikt bør lærerutdanningen restruktureres og gis et nytt innhold innenfor rammen av et masterstudium, sier Karlsdottir. - Hva er ditt råd til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell? - Hvis kunnskapsministeren søker mitt råd vil jeg gi det til ham personlig, avslutter lederen ved Pedagogisk institutt. Av Kenneth Stoltz Dette sa JensLes mer om NTNUs lærerutdanning | ||||
