MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Sprøytvarsleren er i gang igjen (7.1.08, 08:24)

Men nå som blogg i VG. - Det er mindre sprøyt i mediene nå, mener Martin Ystenes.

GØY FOR ALLE: - Jeg skriver Sprøytvarsleren fordi det er gøy å skrive, og jeg fortsetter fordi andre forteller meg at det er gøy å lese, skriver Martin Ystenes på sidene til den nye Sprøytvarsleren.
I 2001 la kjemiprofessor Martin Ystenes ned det populære nettstedet Sprøytvarsleren. Her ble eksempler på kvasivitenskap og vitenskapelige misforståelser i media nådeløst hengt ut.

Mange journalister som var for lettvinte i sin omgang med tall og vitenskapelige fakta fikk passet sitt påskrevet av Ystenes, og vi vil tro at mange skjerpet seg på grunn av den professorale overvåkningen av vitenskap i mediene.

Da han ga seg etter noen år, var det fordi media hadde skjerpet seg så mye at de viktige sakene ble færre og morsomhetene dominerte. Da ble forholdet mellom innsats og utbytte så lite at det var greitt å bruke det som en unnskyldning til å gi seg.

Ikke tung å be
Men lysten etter å ta fatt i useriøse utsagn og klønete formuleringer har nok ligget der hele tiden, så da han i slutten av november fikk forespørsel fra VG om han var interessert i å drive en ”sprøytvarslerblogg”, trengte han ikke så lang tid på å bestemme seg for å svare ja.

- Sprøytvarsleren er helt avhengig av tips og lesere. Det er veldig vanskelig å lage en slik spalte hvis man ikke får nok hjelp til å finne saker, og ingen gidder å tipse en spalte som ingen leser, understreker Ystenes.

- Dette problemet var tydelig da jeg prøvde å skrive en Sprøytvarsel-spalte i det nå nedlagte bladet Memo, så jeg visste at dette ikke var noe som kom av seg selv. Men VG lovet å gi publisitet til tiltaket, og det gav meg troen på at det var mulig å starte opp igjen Sprøytvarsleren med deres hjelp.

Vi vil tro at han kanskje regnet med at han i samme publikasjon ville finne flere av blødmene han henger ut til spott og spe, og innleggene i den nye spalten viser da også at VG slett ikke går fri fra falkeblikket til Ystenes.

- VG har utformet en egen logo for spalten, men jeg får ingen betaling for dette, opplyser Ystenes. - VG er opptatt av at jeg ikke skal være snillere med dem enn andre medier, påpeker han.

MANGLENDE KUNNSKAP: - Jo mindre du vet, jo mindre kritisk er du, mener Ystenes. – Visse journalister synes det er greit å ikke vite.
Brukes som konsulent
Han har også fått mange henvendelser om at Sprøytvarsleren var savnet, blant annet fra journalister.

- Journalistene var ivrige lesere av Sprøytvarsleren, og noen av tipsene jeg fikk, kom også fra journalister som sladret på hverandre, opplyser Ystenes. – Jeg har også blitt mye brukt som konsulent av journalistene, både den gang og senere. Hvor pålitelig er forskningen, er et spørsmål som går igjen.

- Har du sett mange tabber du har verket etter å gripe tak i i de årene du har hatt pause?

- Noe er det jo stadig vekk, men mitt inntrykk er at det er blitt bedre. Jeg har tysk kone og ser mye på tysk TV. Da 20-årsjubileet for Tsjernobylulykken ble markert for en tid siden, var det mye sprøyt som ble servert av tyske journalister. Her i Norge var omtalen mye mer edruelig.

- Jeg tror ikke at journalister driver bevisst feilinformasjon, men de gjør feil på grunn av manglende kunnskap, og noen av feilene er beleilige. Det sies at man ikke skal sjekke for grundig en god sak, det samme gjelder i enda større grad for gode argumenter. Det er lett å bli litt ukritisk til argumenter som støtter ens syn, og det er ikke uvanlig at journalister lar seg rive med og blir overbevist av argumenter de burde ha avslørt.

- Men jeg merker at journalistene har blitt bedre. Før hadde mange problemer med å skille mellom hullet i ozonlaget og drivhuseffekten. Nå er det nesten ingen som blander dem sammen. Dessverre kan jeg ikke si det samme om mine studenter. Det forteller om store svakheter i den norske skolen når de ikke engang klarer å formidle vår tids største miljøproblem til elever med fordypning i realfag.

FAKTA

LEGER ER STORRØYKERE
På spørsmål om en favorittsak fra forrige runde med Sprøytvarsleren, trekker Ystenes fram denne:
- "22 prosent av legene røyker. 14 prosent av de kvinnelige og 8 prosent av de mannlige". Dette er kanskje den jeg husker best, fordi jeg fikk så utrolig mange spørsmål om hva som var feil med oppslaget.

Vi går ut fra at vi slipper å forklare denne for UAs lesere.

Skolen for dårlig
Ystenes er ikke overvettes imponert over dagens studenter, og skylden legger han på skolen.

- Dagens studenter mangler en del elementære kunnskaper. På eksamen hadde jeg et spørsmål om gasskraft, og skremmende få vet hvilken gass det er snakk om. I skjæringspunktet mellom politikk, samfunn og kjemi finner vi mye uvitenhet.

- Kan du nevne et område der du ser rikelig med sprøyt?

- Alternativ medisin er det første jeg kommer på. Der er det mye som ikke tåler et kritisk lys.

- Hva mener du om klimadebatten og CO2-diskusjonen? Noen av dine professorkolleger mener det er vanndamp som er problemet, ikke CO2.

- Det er ikke tvil om at vanndamp har større virkning på klimaet enn CO2, men det er faktisk en del av problemet, ikke en bortforklaring. Enkel fysikk forteller at en fordobling av CO2-nivået gir en temperaturøkning på 1,2 grader, men høyere temperatur gir også mer fuktighet. Hvor mye mer vanndamp det blir, og hvor mye det vil påvirke klimaet, det er akkurat det som er usikkerheten i klimaberegningene. Det er all grunn til å frykte at min kollega har rett, hvilket betyr at økningen blir minst 2,4 grader.

GRENSESETTING: - Tidligere oppga FNs klimapanel en øvre og en nedre grense for temperaturstigningen, og resultatet var at journalister tok tak i den øvre grense og sa at ”Så mye varmere blir det”. Slike overdrivelser gjorde det lettere for klimaskeptikerne. I den siste rapporten oppga de bare den nedre grensen, og da måtte journalistene bli mer edruelige, konstaterer Ystenes.
SV – en versting i klimapolitikken
- Jeg er teknologioptimist, men oppgaven er å finne langsiktige løsninger på klimaproblemet. Vindmøller og biodiesel hjelper oss å møte de kortsiktige politiske utfordringene klimautfordringen gir, men heller ikke mer.

- Etter min mening er SV Norges klimaverstinger, ved at de har politisk ansvar for finansdepartementet og forskningen. Det er gjennom vår olje- og gassproduksjon vi gir vårt desidert største bidrag til klimaforverring. Hadde de virkelig ment noe, ville de prøvd å gjøre oss mindre avhengige av oljeinntektene, ikke mer. Alternativt kunne de gå inn for å bruke av vår oljerikdom til å finne løsninger.

- I dag bruker vi mindre enn en promille av vår verdiskapning på energiproduksjon til å finne langsiktige løsninger på de problemer energiproduksjonen skaper. Hvis SV skal overleve som miljøparti, bør de oppdage hvor håpløst dette er, og de bør oppdage det før velgerne og media gjør det. For dette er direkte pinlig, avslutter Ystenes.

Tekst og foto Arne Asphjell

Den nye Sprøytvarsleren
Sprøytvarsleren 1996-2001