De hemmelige oppgavene (20.12.07, 12:08)

Stadig flere mastergradsoppgaver innenfor tekniske og naturvitenskapelige fag blir båndlagt - av studentene selv eller av bedrifter.

- Et lite problem i antall, men et stort problem prinsipielt, mener leder for institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI), Kjell Bratbergsengen.

Det er per i dag ingen som har noen oversikt over antall båndleggelser på NTNU, men Bratbergsengen opplyser at det våren 2007 var omtrent 14 prosent av mastergradsoppgavene ved IDI som ble båndlagt.

DENNE SAFEN i kjelleren på Realfagsbygget skjuler mastergradsoppgaver som holdes unntatt offentlighet.

Vil behovsprøve båndleggelser
I disse tilfellene var det i all hovedsak mindre bedrifter som søkte om båndleggelse av oppgavene, samt studenter som ønsket å arbeide videre med sine resultater for senere å kunne publisere artikler eller doktoravhandlinger. Bratbergsengen mener ordningen er uheldig for forskningsmiljøet og at instituttet forsøker å unngå båndleggelser:

- Vår oppgave er ikke å sitte på kunnskap men å formidle kunnskap.

IDI har i de senere årene opplevd en økning av båndleggelser, og instituttet forsøker å begrense unødvendige tilfeller av båndlegging. En utfordring har vært bedrifter som søker om båndlegging som følge av tradisjon, uten å vurdere de ulike oppgavene eksplisitt.

- Vi forsøker å slå ned på båndlegging hvis det er unødvendig eller kommer som resultat av ren sløvhet hos de enkelte bedriftene.

Avtaleverket
Ifølge Standardavtalen som inngås mellom student, faglærer, bedrift og fakultetets dekanus har studenten opphavsrett til sin oppgave og kan med dette fritt publisere besvarelsen.

Ifølge denne avtalen har også NTNU rett til å benytte oppgaven vederlagsfritt i undervisnings- og forskningsøyemed. Bedrifter kan imidlertid velge å inngå to tilleggsavtaler om båndleggelse og økonomisk utnyttelse, og disse avtalene utligner studentenes og NTNUs råderett over oppgavene.

Bedriftene får med dette enerett til innsyn i og benyttelse av resultatene i kommersiell sammenheng, mens oppgavene da blir låst inn i ulike fakultetshvelv.

FERSKE FUNN av mastergradsstudenter kan være gammelt nytt når båndleggelsen oppheves og mastergradsoppgavene slippes ut av safen, her fra NT-fakultetets eksemplar.

Et nødvendig onde
Dekanus ved fakultetet for naturvitenskap og teknologi (NT), Bjørn Hafskjold, er enig i at båndleggelser burde unngås, men ser også de positive sidene ved ordningen:

- Det kan være vi får tilgang til data vi ellers ikke ville fått, noe som er positivt for studentene. Det vi må være sikre på er at vi ivaretar friheten til å publisere resultater som er våre egne, samtidig som vi beskytter andres resultater.

Ekspedisjonssjef i kunnskapsdepartementet, Toril Johansson, hevder at masteroppgaver i prinsippet burde være offentlige men ser også positive sider ved bedriftssamarbeid:

- I utgangspunktet er full åpenhet om mastergradsoppgaver å foretrekke, men alle universiteter og høyskoler må arbeide for å styrke samarbeidet med næringslivet. Dette gjelder både forskning, utviklingsarbeid og utdanning.

Johansson påpeker at NTNUs tilrettelegging av studenters mulighet til å utføre sin masteroppgave i en bedrift er til nytte for både forskningsmiljøet, utdanningen og bedriften og dermed i tråd med nasjonal politikk. Likevel burde NTNU forsøke å minimere båndleggelsesperioden.

- Dersom det at universitetet krever full åpenhet skulle føre til at studenten mister muligheten til å gjøre oppgaven i bedriften, må universitetet finne en rimelig løsning. Målet må være å utsette offentliggjøringen i så kort tid som mulig.

Odd Gulbrandsen i Technology Transfer Office (TTO) mener et samarbeid mellom studenter og bedrifter øker verdien på oppgaven i næringslivssammenheng:

- I slike tilfeller kan man se på oppgaven som ren oppdragsforskning hvor bedriften finansierer oppgaven. Fordelen med en slik ordning er at det sikrer oppgavens relevans for næringslivet, og at næringslivet igjen finansierer en viktig aktivitet på universitetet.

FAKTA

NOEN BÅNDLAGTE MASTEROPPGAVER: Regelmaskin. Akustisk analyse av snorking. Test Based Design of Attentive Services. Utvikling av ny type omnidireksjonell høytaler for romakustiske målinger. Gasification of PVC-rich waste streams. Kvalitet på sjokolademasse. Effekter av ingrediens-sammensetning og prosessparametere.

Veileders dilemma
Fakultetsdirektør ved fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Anne-Ma Hogstad sier det ikke er ønskelig at for mange masteroppgaver blir båndlagt, men at studentene har rett til å gjøre dette. Universitetet kan imidlertid bruke resultater i sin undervisning, påpeker Hogstad.

IDIs instituttleder, Kjell Bratbergsengen mener veiledere også kan rammes av ordningen:

- Veileder setter ofte studentene på sporet av oppgaven, men mister mulighet til kommersiell utnyttelse av resultatene. Veilederne må selv vurdere om det må lages en avtale med studenten om rett til publisering og kommersialisering av resultatene ettersom de gir mye av seg selv.

Gløshaugen båndlegger mest
Det eksisterer ingen oversikter over frekvenser eller antall båndleggelser på de ulike fakultetene, men etter det Universitetsavisa erfarer er tendensen tydeligst innenfor fagmiljøene tilknyttet Gløshaugen.

Dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) på Dragvoll opplever sjelden at masteroppgaver blir båndlagt etter ønske fra bedrifter:

- I de tilfeller hvor studentene ønsker å klausulere masteroppgaver dreier det seg ofte om å bevare informanters anonymitet, altså at personer som er intervjuet i forbindelse med masteroppgaver skal beskyttes. En annen grunn kan være at de ønsker å bearbeide oppgaven for å enten publisere en artikkel eller benytte den i forbindelse med en doktorgrad.

SNORKEMASTER: Anders Torsteinbø (t.h.) sin masteroppgave om akustisk analyse av snorking er båndlagt i fem år. Oppgaven er utført innenfor Geminisenteret ARC, et forskningsmiljø som har avfødet suksessbedrifter som DeAmp og Nacre. Sistnevnte selskap ble i sommer solgt for 750 millioner kroner til det fransk-amerikanske selskapet Bacou-Dalloz, og Anders' veileder, professor Odd Pettersen (t.v.) er sentral for både NTNU og SINTEF i utviklingsarbeidet innenfor akustikk. Foto: Kenneth Stoltz/Universitetsavisa

Studenter uten motforestillinger
Studenter Universitetsavisa har vært i kontakt med har ikke ytret misnøye med ordningen. Anders Torsteinbø skrev våren 2007 masteroppgaven "Akustisk analyse av snorking" for SINTEF IKT, en oppgave som er båndlagt for fem år.

Før oppgaven ble påbegynt skrev han under på båndleggingsavtalen og kan nå ikke gå ut med resultatene fra prosjektet.

- Jeg synes det er helt greit at oppgaven er båndlagt. Det var det mest interessante temaet i forhold til de jeg kunne velge mellom, og jeg følte ikke at det hadde noe å si at den ble båndlagt, forteller Torsteinbø.

- Vær bevisst
Karen Sende Osen skrev i 2005 masteroppgaven "Oppførsel av fukt i kriolittsmelter" for Hydro gjennom SINTEF, en oppgave som er båndlagt frem til 2010.

Hun har ikke opplevd båndleggelsen som problematisk men påpeker at enhver student burde tenke over hvilke konsekvenser en båndleggelse har for oppgaven:

- Det er mange dilemmaer som kan komme opp, og det er viktig både for diplomstudenter, doktorgradsstudenter og for SINTEF at man er bevisst på hva man er med på, og å se for seg de ulike utfallene det kan føre til. For eksempel kan man i tillegg til standardavtalene ha en egen tilleggsavtale som sier noe om resultater og økonomisk utnyttelse av disse.

Av Dina Aspen