CAMPUSUTVIKLING
Håper på rask KS1-behandling (10.1.08, 10:26)

- Campusplanen må gjennomføres. Gjennomføringsmodellen er mindre viktig, sier ledelsen ved HiST og NTNU etter KDs foreløpige stoppordre for O/P-samarbeid.

NTNU-rektor Torbjørn Digernes.

NTNU-rektor Torbjørn Digernes og HiST-rektor Trond Michael Andersen jobber ufortrødent videre med det felles campusutviklingsprosjektet. - Alternativet til å selge tomter på Dragvoll er 10-15 år i statlig byggekø, sier Digernes.

UA: - Hva betyr brevet fra Kunnskapsdepartementet for NTNU?

TD: - En umiddelbar konsekvens er at vi avslutter konkurransen med Skanska og Entra Eiendom, som har stått på vent i påvente av en avklaring fra departementet. Ellers gir brevet føringer for hvordan kvalitetssikringsprosessen, KS1, skal gjennomføres. Disse føringene har vi allerede arbeidet etter i noen måneder.

UA: - Hvordan blir den videre framdriften i campusutviklingsprosjektet?

TD: - Det blir fullt trykk på å ferdigstille KS1-dokumentene som skal leveres til Kunnskapsdepartementet. Vi er i innspurten med dette arbeidet, og er i dialog med departementet om de siste forutsetningene som skal legges til grunn for prosjektanalysene. Deretter må prosjektet sannsynligvis bidra til prosessen for ekstern kvalitetssikring, som Kunnskapsdepartementet vil starte når vi levert vårt innspill. For øvrig må vi vente på den politiske behandlingen av KS1, og bidra i de prosesser som leder fram til den.

UA: - Prosjektalliansemodellen har vært omdiskutert - også internt i NTNU-styret - og Kunnskapsdepartementet er kritisk til at ikke hovedmodellen for statlig byggevirksomhet med Statsbygg som byggherre er utredet. Startet man i feil ende i denne årelange føljetongen som campussaken nå har blitt?

TD: - Når det gjelder et statlig utbyggingsprosjekt, er brevet fra KD basert på dokumenter og planer som prosjektet oversendte i februar/mars. Det har hele tiden vært vår plan at et statlig utbyggingsprosjekt skulle være en del av KS1-altenativene. Departementet ga signaler allerede før sommeren om hvordan de ønsket at dette skulle gjøres, og disse har vi arbeidet etter fra i sommer. Fra oktober har Statsbygg vært koblet inn som kvalitetssikrer av data for det statlige utbyggingsalternativet, og arbeidet med dette alternativet nærmer seg avslutning. Departementet har forøvrig vært informert hele veien om de ulike alternativene som prosjektet har arbeidet med.

UA: - Hvordan har reaksjonene innad i CiT-prosjektgruppen og fra Skanska og Entra vært etter brevet fra KD?

TD: - I CiT-prosjektet er man naturligvis noe skuffet over at man ikke får fullføre den delen av prosjektet som gikk ut på å avslutte konkurransen med et ferdigforhandlet resultat. Imidlertid går prosjektorganisasjonen videre med full kraft for å ferdigstille KS1-underlaget, og således avslutte den fasen prosjektet er i nå. Rektor på HiST, Trond Michael Andersen, og jeg har hatt møter med tilbyderne Skanska og Entra for å informere om situasjonen. De har tatt informasjonen om at konkurransen avsluttes til etterretning. De er naturligvis også skuffet over ikke ha fått fullført det arbeidet man var godt i gang med. Men de har erfaring fra andre store offentlige prosjekter som gjør at de ikke er overrasket over at et slikt utfall kunne komme. Fra prosjektet sin side vil vi understreke at tilbyderne har gjort en god og entusiastisk jobb i gjennomføringen av prekvalifisering og konkurranse.

UA: - Hva skjer med CiT-prosjektgruppen nå?

TD: - Det felles prosjektet vi har drevet sammen med HiST, Trondheim Kommune og SiT har som mål å utvikle gode arealer og en bygningsmasse som legger bedre til rette for forskning, undervisning og nyskaping, samt for god studentvelferd. Dette samarbeidet fortsetter og er en viktig forutsetning for å fullføre den felles KS1-prosessen for NTNUs og HiSTs campusplaner, og for å skape politisk engasjement og gjennomslag for prosjektet.

TD: - For NTNU er det overordnede at vi får gjennomført den campusplanen styret har vedtatt raskest mulig. Vi insisterer ikke på at én bestemt gjennomføringsmodell må benyttes, det viktige er at prosjektet blir gjennomført. Fordi vi har fått så tydelige signaler om at den statlige byggekøen er lang, og at det vil ta 10-15 år for NTNU å få ordinære byggebevilginger over statsbudsjettet, ser vi det som avgjørende viktig at verdirealisering på Dragvoll forblir et element i vårt prosjekt, slik at det kan bidra til tidlig realisering av planene. Derfor vil vi stå på videre for å få realisert prosjektet på denne måten.

UA: - Hva skjer framover med andre presserende og ressurskrevende tiltak i den eksisterende bygningsmassen, som Kråkeslottet og sopp-problemer på Dragvoll?

TD: - Vi har alltid den prioritering i bruk av vedlikeholdsmidler at mangler som har potensiell HMS-konsekvens tas først. Derfor er vi alt i gang med å ta aksjon i forhold til funn av sopp i noen yttervegger på Dragvoll. Når det gjelder Kråkeslottet, har styret bedt om at det gjennomføres en idédugnad/utredning om muligheter for å ta vare på dette området. Dette arbeidet er i gang. Ingen av disse tingene blir direkte berørt av campusprosjektets utvikling.

HiST-rektor Trond Michael Andersen.

Det haster for HiST

UA: - Trond Michael Andersen, hva betyr brevet fra Kunnskapsdepartementet for HiST?

TMA: - Det betyr at vi må avbryte konkurransen som omhandler et mulig offentlig-privat samarbeid med de private aktørene Entra og Skanska. Dette fordi vi ikke har anledning til å inngå en avtale før KS1 er behandlet av Stortinget. Det er Stortinget som til slutt avgjør hvilket alternativ og hvilken gjennomføringsmodell som blir lagt til grunn for den videre campusutviklingen for HiST og NTNU. HiSTs behov for ny campus er presserende og arbeidet for å løse dette fortsetter med full styrke. Det er særdeles viktig at KD tar en aktiv rolle fremover og sørger for nødvendige avklaringer i forhold til innhold i KS1-dokumentene, slik at tempo og moment i arbeidet sikres. Behovene for ny campus er begrunnet ut fra HiSTs samfunnsmandat og ut i fra den begrensende effekt dagens spredte lokalisering har på utvikling av høgskolen og på høgskolens mulighet for effektiv samhandling med offentlige og private virksomheter og med NTNU, SINTEF og med St.Olavs Hospital.

UA: - Prosjektalliansemodellen har vært omdiskutert, og Kunnskapsdepartementet er kritisk til at ikke hovedmodellen for statlig byggevirksomhet med Statsbygg som byggherre er utredet. Startet man i feil ende i campussaken?

TMA: - Den delen av brevet som omhandler statlig hovedmodell er "gammelt nytt" for oss, disse signalene fikk vi i høst og vi har tatt hensyn til dette i KS1-dokumentene. Statsbygg har fått i oppdrag å utrede et statlig alternativ og jobber med dette nå. Et offentlig-privat samarbeid har vært interessant for prosjektpartnerne ut i fra flere perspektiver.

For HiST sin del har tilgangen på kompetanse tidlig i konseptutviklingen vært et sentralt moment, det vil si når man bygger en høgskole for de neste 100 årene er det viktig å få tung kompetanse inn så tidlig som mulig hvor endringskostnadene er lave. Etter hvert som et prosjekt utvikler seg blir det dyrere og dyrere å gjøre konseptuelle endringer, og i en tradisjonell statlig modell kommer vanligvis private aktører ikke inn før mye av løsningsrommet er bestemt. Men det er selvsagt rom for at Statsbygg kan velge en modell med offentlig-privat samarbeid. En slik gjennomføringsmodell er ikke skrinlagt selv om konkurransen nå er avbrutt.

Det er viktig for HiST å poengtere at vi ikke er tildelt midler eller ressurser til å drive prosjektutvikling, dette må vi ta fra det ordinære budsjettet som allerede er underfinansiert. Det er en krevende oppgave å ta ansvar for å utvikle fremtidens campus på vegne av eierne våre uten å få tildelt rammebetingelser som gir oss ressurser til å gjøre dette.

UA: - Hvordan har du opplevd reaksjonene innad i CiT-prosjektgruppen, samt fra Skanska- og Entragruppen, etter brevet fra KD?

TMA: - For HiST og NTNU var det viktig å vise respekt for det arbeid som aktørene har lagt i arbeidet og overbringe innholdet i KD sitt brev personlig. Undertegnede og rektor Torbjørn Digernes ved NTNU møtte personlig opp på tirsdag og overleverte brevet fra KD. Vi hadde to gode møter med henholdsvis Skanska og Entra, som tok innholdet i brevet fra KD til etterretning. CiT-prosjektet er selvsagt skuffet over at konkurransen må avbrytes, men tar innholdet i brevet til etterretning, og fortsetter arbeidet med utarbeidelse av KS1-dokumentene.

UA: - Hva er veien videre for campusutviklingsprosjektet nå?

TMA: - Nå skal vi fullføre KS1-dokumentene og sende de inn til KD. Styret ved HiST skal velge høgskolens prefererte lokalisering så fort dokumentene er ferdigstilt. Det vil si at arbeidet med campus fortsetter videre.

UA: - Hvor mye mer penger må du be HiST-styret om for å utrede en statlig byggemodell i tråd med KDs krav til den videre KS 1-prosessen?

TMA: - Vi har allerede bevilget penger for fullføring av KS1-prosessen og har i utgangspunktet ramme for å dekke utgifter i forbindelse med Statsbygg sitt arbeid. Men det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til KS1-arbeidet som kan ha betydning for prosjektkostnadene, og vi er avhengig av at KD gir oss gode avklaringer på det arbeid som gjenstår og tar ansvar for innholdet i KS1 og prosessen i å utarbeide de. Nye krav og forventninger kan jo gi økte kostnader og utsettelser, men så langt har vi fått gode tilbakemeldinger på KS1-dokumentenes kvalitet.

Av Kenneth Stoltz