LESERBREV

Svein Kristiansen: Brev til campuskameratene – eller en feiladressering? (11.1.08, 10:41)

Da Forskerforbundet kom med kommentarer til kvalitetssikringsdokumentet (KS-1) i fjor sommer, fikk vi vite at prosessen nå lå i Kunnskapsdepartementets (KD) hender og at NTNU bare var å betrakte som en underordnet saksbehandler.

Det er derfor oppsiktsvekkende at KD i sitt siste brev er såpass kritisk til den pågående prosessen i lys av at de selv etter sigende sitter i førersetet. Eller er forholdet et annet? Det er i hvert fall tankevekkende at departementet må forklare NTNU i brevs form hvor skapet skal stå når partene har hatt en tett samarbeidsprosess det siste året.

Departementalt språk er som kjent ganske avdempet og sånn sett er følgende karakterisering av campusplanleggingen ganske nådeløs: ”Departementet anser at det oversendte materialet ikke i tilstrekkelig grad ivaretar KS-1 kravet”; ” vi må stå ”ansvarlige for at konseptene som presenteres er reelle alternativer”; og departementet ”forutsetter at alternativanalysen utredes på en objektiv måte”.

Da dette er ganske drøy kost, blir kommentarene i pressemeldingen og intervjuet med rektor stående i et litt underlig lys. Stjerneargumentet til rektorene på NTNU og HIST er at man for lengst (før sommeren 2007) har tatt signalene fra KD. Det kan jo bare bety at det er byråkratiet i Regjeringskvartalet som ikke henger med. Men la gå med det.

Det som er mer tankevekkende er at ledelsen ikke ser noen alvorlige konsekvenser for campusprosjektets videre skjebne. Departementet sier jo ganske tydelig hva de mener om prosjektalliansemodellen: ”Det er derfor uheldig å gi et prosjektoppdrag til en ekstern partner når det er liten sannsynlighet for at dette prosjektet vil bli gjennomført”. Hovedalternativet skal nemlig være basert på bevilgning over statsbudsjettet og med Statsbygg som byggherre.

Forskerforbundet vil derfor gjerne vite hvordan dragvollarealene skal avhendes til en forsvarlig pris innenfor rammen av en statlig utbyggingsmodell. Vi kan ikke skjønne at dette er mulig. Konsekvensen av dette burde være at man nå nedskalerer utbyggingen i enkeltprosjekt som kan finne plass på KDs venteliste. Dermed vil også kravet om KS-1 planlegging falle bort da det vil dreie seg om prosjekter som hver for seg ikke overskrider grensen på 500 millioner kroner. Dette foreslo jo faktisk styret i sitt vedtak i mai 2007.

Forskerforbundets skepsis til campusprosjektet har blant annet hatt sammenheng med at ledelsen ikke har tatt innover seg risikoen og alle snubletrådene: Lokalpolitiske vedtak, samlokalisering, salg av Dragvoll, pris for eiendommer, ønske om planleggingsmidler (avslag) og prosjektalliansemodellen (som nå er punktert).

Hver gang prosjektet har møtt veggen har man bare lagt inn et nytt gir og kjørt videre uten å se varsellampene Problemet er at man i stedet for raskt å ha konkretisert de enkelte utbyggings- og rehabiliteringsbehovene har satset på en modell med maksimal politisk og økonomisk usikkerhet. Det var jo nettopp mangelen på ryggdekning fra departementet som påførte St. Olavs hospital årlige millionunderskudd.

Vi er redde for at dette også skal skje denne gangen. Skal man gjøre dristige grep som den opprinnelige samlokaliseringsideen, må man gjøre den politiske jobben med en gang og ikke skyve viktige forutsetninger foran seg. Det Forskerforbundet nå lurer på er når man skal bli realistiske og starte en planlegging som kan bringe våre utbyggingsbehov inn på statsbudsjettet – så langt er forsinkelsen nesten 4 år.

Men på den annen side kan man jo håpe på mirakler når KD kan bla opp 2 milliarder til flytting av Veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås til tross for marginale faglige argumenter.

Svein Kristiansen, Forskerforbundet