MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Mot i brystet, is i magen (16.1.08, 14:43)

Hvilke strategier som trenges for en fremtidsrettet satsing på kunnskap var temaet for årets Lerchendalkonferanse tirsdag og i dag, onsdag.

REKTOR Torbjørn Digernes åpnet Lerchendalkonferansen 2008.
I den postindustrielle kunnskapsnasjonen er innovasjon en viktig konkurransefaktor, særlig når et land som Norge ikke kan konkurrere med lave kostnader og avgifter.

Kunnskap som nødvendighet
Med dette som bakteppe var ledere fra næringslivet, offentlig forvaltning, utdanning, forskning og politikk derfor samlet på Royal Garden i to dager for å diskutere strategier for verdiskaping.

Under tirsdagens sesjon skisserte Morten Loktu, forskningsdirektør i StatoilHydro, betydningen av kunnskap i to scenarioer: De store internasjonale bedriftene velger forskningsløsninger fra verdenseliten.

TREKLØVER FOR KUNNSKAP: F.v.: Tor Arne Solbakken (LO), Tor Steig (NHO) og Marianne Harg (Tekna) presenterte resultater fra Kunnskapsdugnaden.
Hvis Norge kan etablere – og holde – seg der, kan norske forskningsresultater bli realisert i norske prosjekter, og løsningene bli eksportert til utlandet.

Men: hvis norsk forskning ikke kan tilby slike resultater, finner bedriften løsninger i utlandet – og norske arbeidsplasser går tapt.

Generelt aksepterte strategier
NHO, LO og Tekna har i sin Kunnskapsdugnad for verdiskaping utarbeidet forslag til en Nasjonal kunnskapsplan for å legge til rette til langsiktig utvikling og forutsigbarhet.

STATSRÅD: Tora Aasland redegjorde for Regjeringens planer, og tok seg etterpå tid til å lytte til innspill fra konferansedeltakerne.
Disse strategiene møtte nesten ikke kritikk, tvert imot var de gjengangere i tirsdagens mange foredrag.

Men hvilke konsekvenser får strategiene, og hvor godt tilpasset realitetene er de egentlig?

En mulig problematisering måtte imidlertid vente til pausene og workshopene under konferansens andre dag.

Statsråd Tora Aasland ønsket å fremme utveksling, og understreket at flere nordmenn bør ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Flere land og universiteter kan være aktuelle utvekslingspartnere.

Det skal heller ikke overlates til tilfeldigheter om de skarpeste hodene kommer eller blir i Norge, mente Ine Marie Eriksen Søreide, stortingsrepresentant og leder av Stortingets kirke-, utdannings-, og forskningskomité.

STORTINGSREPRESENTANT Ine Marie Eriksen Søreide (H) vil investere i kunnskap.
Høyrepolitikeren pekte på at den kraftige økningen i BNP legger til rette for kunnskapsutvikling og åpner opp for investeringer i fremtiden.

Hennes oppfordring om å ha både mot i brystet og is i magen møtte gehør blant flere av i salen, mens andre – spesielt de universitetsansatte – viste misnøye og frustrasjon over dagens situasjon.

Fra ord til handling?
En professor snakket om nedskjæringer i budsjetter som gjør det umulig å erstatte ansatte som pensjoneres, en annen om hvor vanskelig det er å finne kvalifiserte stipendiater fordi det ligger lite prestisje i å ta doktorgrad.

For ikke å glemme at universitetet ikke kan tilby de samme økonomiske betingelsene som næringslivet.

Det ble etterlyst handlinger istedenfor flere utredninger, og kravet om flere penger til Forskningsrådet kom neppe overraskende på Tora Aasland.

FAKTA

Kunnskapsplan
Kunnskapsdugnadens fem hovedretninger for utvikling av en fremtidsrettet politikk:

  • Sats på kompetanse og talenter
  • Dyrk på samspill og kreativitet
  • Bygg på den nordiske modellen
  • Sats der vi har fortrinn
  • Vær åpen mot verden

  • Slik ble denne konferansen ikke bare et sted for idémyldring, men også en mulighet til å vinne gehør hos politikerne, ikke minst hos statsråden.

    Forskningsministeren forsøkte på sin side å signalisere imøtekommenhet ved å fremheve at det kreves bra utstyr og gode rammebetingelser for å skape attraktive fagmiljøer som tiltrekker de beste forskerne.

    Ett av spørsmålene som konferansier Anne Kathrine Slungård ga deltakerne til ettertanke var nettopp hvordan ord skal følges av handling.

    Siden det virker som om det hersker stor enighet blant foredragsholderne i diskusjonen om Norge som kunnskapsnasjon, ligger utfordringen nå i å finne praktiske strategier. Og ikke minst: å få gjennomført disse.

    Tekst og foto: Claudia Bätcke

    Her kan du se Web-TV og lese innleggene fra konferansen