Nå kommer bedriftsdoktorene
(17.1.08, 12:19) Regjeringen innfører femårig testordning for Nærings-PhD. Ansatte i norske bedrifter kan nå få støtte til en doktorgrad, melder Norges forskningsråd.
16. januar kunngjorde næringsminister Dag Terje Andersen og forskningsminister Tora Aasland at regjeringen innfører en femårig testordning for Nærings-Phd. Ordningen skal forvaltes av Norges forskningsråd.
Spleiselag
En Nærings-Phd. er en doktorgrad som er utført i samarbeid mellom en forskningsinstitusjon og en bedrift. Ordningen har de samme kravene til vitenskapelig nivå som de ordinære doktorgradsprogrammene.
– Denne ordningen vil stimulere til økt samarbeid og mobilitet mellom akademia og næringsliv. Den blir et nytt og viktig rekrutteringstiltak som vil være med å bidra til målet om økt forskningsinnsats og en styrket kunnskapsoverføring fra forskningen til samfunnet, sier Lars Espen Aukrust, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.
I Nærings-Phd-ordningen er stipendiaten ansatt i en bedrift og jobber med problemstillinger av strategisk betydning for bedriftens forretningsutvikling.
Ordningen innebærer et formalisert samarbeid mellom en bedrift og den gradsgivende forskningsinstitusjonen. Bedriften får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 prosent av stipendiatsatsen i en treårsperiode. Erfaringene med tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark er meget gode, opplyses det i pressemeldingen fra Forskningsrådet.
Ordningen retter seg i første rekke mot virksomheter som har behov for å utvikle ny vitenskapelig kunnskap og nye vitenskapelige metoder for derigjennom å øke sitt kompetansenivå og sin fremtidige konkurranseevne.
Behovet for forskningskompetanse i næringslivet understrekes i en spørreundersøkelse Perduco har gjort blant 2000 norske bedrifter hvor 11 prosent av bedriftene sier de har behov for doktorgradskompetanse.
Forskningsrådet anbefaler en oppstart med ca 10 stipendiater i 2008. I perioden 2009–2013 er målet å trappe opp antallet nye stipendiater til 35 hvert år.
– Foreløpig er omfanget av ordningen begrenset, og det skyldes at vi vil teste den ut først. Hvis dette fungerer bra vil vi selvfølgelig at den skal bli større. Her er det verd å merke seg at Forskningsrådet allerede i dag er med på å finansiere nærmere 500 næringsrettede doktorgrader i ulike programmer, sier Aukrust. |