Blomstrende tidsskriftflora (14.1.08, 15:32)

Stadig flere tidsskrifter utgis ved NTNU.

Idag er det hele 12 publikasjoner som på ulike vis hører hjemme hos fagmiljøene ved NTNU. Temaene favner alt fra aktuelle etiske problemstillinger til historiske nyfunn.

ETIKK I PRAKSIS så dagens lys i november 2007.

Praktisk etikk
Sist ut i rekken av tidsskrifter som blir utgitt ved NTNU er Etikk i praksis, et tverrfaglig tidsskrift som tar for seg etiske problemstillinger innenfor forskjellige faglige sammenhenger.

Redaktørene mener det eksisterer et behov for å diskutere etikk på tvers av faggrensene.:

- Dette er et nisjeprosjekt, så vidt vi vet er det ingen andre som tar for seg anvendt etikk på den måten vi gjør. Etikk må forstås ut fra en større bredde og flere fagbakgrunner, og vi mener at fagfeltet vil utvikles med et eget tidsskrift, sier redaktør og førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Berge Solberg.

Lovende start
Redaktørene mener det er for tidlig å måle noen respons fra leserne, men hevder at det har vært mange positive tilslutninger i de faglige miljøene:

- Bare det at samtlige som ble spurt om å sitte i redaksjonsrådet takket ja, viser den positive responsen vi fikk for tidsskriftet, sier medredaktør Bjørn Myskja, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt.

LITTERATURTIDSSKRIFTET RATATOSK har lesere over hele landet.

Tverrfaglig fokus
Tidsskrifsartiklene skal tematisere etiske, politiske, sosiale aspekt ved vitenskaps- og teknologiutvikling, forskningsetikk samt normative makt-, demokrati- og kulturanalyser.

Med andre ord spenner de etiske refleksjonene på tvers av fagfeltene og den praktiske tilnærmingen gjenspeiles også i fagbakgrunnen til bidragsyterne i første nummer, som spenner fra mikrobiologi til etnologi og naturforvaltning.

- Av de fem bidragsyterne er det bare en som kan regnes som fagfilosof. Vi ønsket ikke å ha et rent filosofisk tidsskrift, og slik det ser ut nå ligger det heller ikke an til å bli det, sier Bjørn Myskja.

Tidsskriftet blir utgitt som temanumre to ganger i året, og tema for de neste to årene er allerede uthamret.

Den røde tråden i vårnummeret er "Sortering" og teknologisk fravalg av fremtidige syke og funksjonshemmede barn, og fristen for å sende inn bidrag er allerede 1. februar.

REDAKTØR INGEBORG AASBRENN med siste nummer av RISS.

Studenter i høysetet
Det er ikke bare ansatte ved NTNU som sitter med redaktøransvar. Ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap gir studenter ut tidsskriftet Riss.

Redaktør Ingeborg Aasbrenn mener tidsskriftet gir mangfold og bredde til NTNU:

- NTNU er mest kjent for realfagene, og mange kan tenke at det ikke går an å studere humaniora i Trondheim, så jeg tror tidsskriftet bidrar til å vise at NTNU er mer enn bare realfag. Vi har også fått omtale i Morgenbladet og Klassekampen, og dermed blæstet litteraturmiljøet hos NTNU, sier Aasbrenn.

Tidsskriftet, som frem til 1994 bar navnet ”Kjæftausa”, baserer seg på bidrag fra både studenter og profesjonelle forfattere, og innholdet kan komme i form av alt fra skjønnlitteratur, essays, artikler og bokanmeldelser til illustrasjoner og tegneserier.

Tidligere fikk Riss midler fra instituttet, men er nå finansielt løsrevet fra NTNU og mottar støtte fra Norsk Kulturråd og Studentsamskipnaden i Trondheim.

Aasbrenn innrømmer at ansvaret krever en del ekstraarbeid, men føler samtidig at hun får mye tilbake:

- En periode pratet vi om å ha bindingstid i redaksjonen, men vi fant ut at problemet var jo ikke å få folk til å fortsette, men å slutte. Det er morsomt å praktisere teorien gjennom å arbeide med språk og tekster. Det er mer praktisk rettet og vi setter studiene ut i livet.

Riss er ikke det eneste tidsskriftet som kommer ut ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. I 2004 opprettet tre studenter ved instituttet tidsskriftet Ratatosk.

Heller ikke dette tidsskriftet sorterer direkte under instituttet, men redaktør Guri Sørumgård Botheim, mener tidsskriftet faglig tjener på den nære tilknytningen til det akademiske miljøet:

- Vi samarbeider mye med det faglige miljøet på instituttet og utnytter ressursene som finnes der. Det har vært et fruktbart samarbeid mellom akademikere, kunstnere og kulturmiljøet i byen, og vi har fått anledning til å hjelpe frem unge talenter ved å koble det kreative og det akademiske.

Mellom permene finnes både forfatterbidrag, tegneserier og bilder. Bidragene kommer ofte fra profesjonelle forfattere, men tekster fra studenter, akademikere og unge forfattertalenter kommer også på trykk.

NORDISK ARKITEKTURFORSKNING er NTNUs eneste tidsskrift på vitenskapelig nivå 2.

Brennbar byplanlegging
Noen tidsskrifter opererer med rullerende redaktøransvar. I fjor fikk dermed førsteamanuensis Eivind Kasa, leder ved Institutt for byggekunst, form og farge, redaktøransvar for det gjeve tidsskriftet Nordisk Arkitekturforskning.

Bladet er på vitenskapelig nivå 2, og genererer dermed både prestisje og penger tilbake til NTNU. Etter at Kasa tok over ansvaret i 2006 har tidsskriftet vært igjennom både en grafisk omlegging, samt en omorganisering på styringsnivå, og Kasa medgir at redaktøransvaret har vært utfordrende:

- Det har vært en del omlegging, og det som har vært krevende har blant annet vært å etablere rutiner og forstå hva drift av en slik type tidsskrift innebærer.

Tidsskriftet har internasjonal referee-ordning, og består av både vitenskapelige artikler, bokanmeldelser og forum for faglig debatt.

Så langt har ikke redaktøransvaret generert en strøm av artikler fra de vitenskapelig ansatte ved AB-fakultetet, men Kasa mener det er for tidlig å forvente en økning i publiseringen:

- Foreløpig har ikke publiseringen økt så mye, men vi har nå blant annet satt i gang arbeid med temanumre som ansatte på fakultetet er ansvarlige for. Vi gjør det vi kan for å drive reklame innad, og vi håper at det skal føre til økt publisering.

Kasa og hans redaksjon vil ha ansvaret for å utgi Nordisk Arkitekturforskning fire ganger i året de neste fire årene. I nummeret som kom ut rett før jul kan man lese om trebyen Trondheim som gradvis forsvinner, og flere temaartikler om arkitekten som endringsagent i det 21. århundre – for å nevne noen smakebiter.

Veteranene
Tidsskrifter er ingen nyhet hos NTNU. Av de som per i dag hører inn under universitetet finner vi flere gamle travere.

Tidsskriftet Barn hører inn under Norsk senter for barneforskning, og kan feire 25-årsjubileum i år. Her blir barneforskning belyst innen disipliner som pedagogikk, sosiologi, antropologi, psykologi, kulturfag, geografi, miljøfag, arkitektur, politikk, filosofi og teologi.

Det tverrfaglige tidsskriftet har også et nordisk fokus, og utgis dermed også fortrinnsvis på nordiske språk.

Et annet tidsskrift som har opplevd flere somre enn de fleste studenter er Gunneria som utgis ved Vitenskapsmuseet. Siden 1971 har tidsskriftet med ujevne mellomrom kommet ut i 78 numre som har tatt for seg fagområder som arkeologi, kulturhistorie, botanikk og zoologi.

Tidsskriftet kom med tre numre i 1999, to numre i 2005 og har siden hatt et opphold. Det er foreløpig usikkert når et neste nummer eventuelt kommer ut.

Tungvekteren i tidsskriftssammenheng ved NTNU er likevel Spor, som nå går inn i sitt 21. år. To ganger i året presses 3.500 tidsskrifter ut til trofaste abonnenter og andre historisk interesserte. Det store opplaget viser at gamle funn slettes ikke trenger å være gamle nyheter.

Tekst og foto: Dina M. Aspén