Hva skal vi med biblioteket? (18.1.08, 14:22)

Besøkstallene stuper samtidig som millioner av bøker kasseres ved universitetsbiblioteker utenlands. Men UBiT går mot strømmen.

Tall fra en ny studie utført av The Society of College, National and University Libraries (Sconul) viser at antallet besøkende ved engelske universitetsbiblioteker har falt med mer enn 20 prosent de siste 10 årene.

Millioner av bind plukkes ut og etterlater seg gapende hull i bokhyllene.

Er trenden den samme ved NTNU? Vi tok turen til Universitetsbiblioteket på Dragvoll for å finne svaret.

GODT BESØK: Satsingen på arbeidsplasser for studentene har vært et populært tilskudd til biblioteket.

Bibliotekets rolle i endring
Bibliotekene har de senere årene måttet omstille seg i stor grad.

Mens det tradisjonelle biblioteket stort sett bestod av fysiske bok- og tidsskriftsamlinger, har biblioteket i dag utviklet seg til et verdensbibliotek hvor tilgangen på kilder er enorm.

Evnen til å finne, kvalitetsvurdere og anvende informasjon er en stadig viktigere kompetanse i dagens elektroniske hverdag.

En student eller forsker som behersker dette, vil få et vesentlig bedre utbytte av studier og forskning.

Når brukerne selv i stor grad klarer tradisjonelle oppgaver som å bestille bøker eller finne tilgjengelig informasjon på nettet i form av e-ressurser, stilles biblioteket overfor nye utfordringer.

Bibliotekarene har fått en viktig rolle som problemløsere og veiledere i jakten på riktig informasjon.

- Vi er bevisste på at vi stadig må endre oss. Tidligere var det de fysiske samlingene som var enerådende. Formidling var nærmest fraværende. Nå ser vi en helt annen tendens og brukerne har nye behov, sier seksjonssjef ved Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT) sin avdeling på Dragvoll, Harald Bøhn.

VIL UTFORDRES: - Vi hadde gjerne sett at ledelsen ved NTNU hadde klare krav til hvordan biblioteket kan bidra til å styrke NTNU som et attraktivt universitet. Det hadde vært en spennende utfordring, mener Harald Bøhn.

Hjelp til selvhjelp
- Hvilke oppgaver har samfunnet og brukerne behov for at biblioteket løser?

Bøhn mener biblioteket blir viktig for å tilby rådgivning om læring. I dagens læringssamfunn oversvømmes man av mengder med informasjon, og oppgaven blir derfor å sortere og velge ut:

- Det er viktigere enn noen gang at studenter lærer seg hvordan de skal finne frem til litteratur, gode kilder og hva som er pålitelige kilder. Vi må rett og slett bidra til å gjøre studentene informasjonskompetente.

UBiT-direktør Ingar Lomheim er enig:

- Særlig etter at læringsformen har endret seg til mere prosjektbasert læring, kreves det nå mye gruppearbeid. I tillegg må studentene i større grad finne og bearbeide informasjon på egenhånd. Her er bibliotekets rolle blitt veldig viktig, og det har studentene også innsett.

Bøhn påpeker at det er av avgjørende betydning at biblioteket bidrar til å skape omgivelser som stimulerer til og legger til rette for læring:

- Tidligere hadde vi nesten bare bokhyller i lokalene våre og veldig få arbeidsplasser. For ca. fem år siden bestemte vi oss for å magasinere de fleste eldre bøkene og i stedet lage gode og varierte arbeidsplasser. Grupperom, sofakrok og ikke minst at vi tilbyr pc-er, gjør at studentene kan bruke biblioteket på en ny måte.

AUTOMATISERING: En returautomat har avlastet de ansatte på Dragvoll. På denne måten har oppgavene gått fra utlån/retur til at det kan brukes mer tid på formidling, tilrettelegging og veiledning.

Besøkstallet
Bøhn viser stolt frem tall som viser at biblioteket på Dragvoll har fått nesten 100.000 flere besøk bare de siste tre årene, en økning på rundt 40 %.

Vi har gjort et bevisst valg i å koble sammen tilgangen på informasjonskilder av ulike slag.

Det høye besøkstallet vårt tyder på at denne tankegangen er godt mottatt, særlig med tanke på at Dragvoll i det siste har fått en kraftig økning i antallet lesesalsplasser.

Økningen i besøkstall gjelder ikke bare Dragvoll, også de fleste andre avdelingene ved UBiT har opplevd den samme tendensen.

Det totale antall besøkende ved hele UBiT har gått fra 642.065 til 790.427 siden 2003.

Bare i 2006 opplevde man en svak nedgang totalt sett. Ingar Lomheim forklarer:

- 2006 var preget av mye ombyggingsarbeid ved flere av våre biblioteker. Bygge- og innredningsprosjekter preget året, og var nok årsaken til at vi hadde en nedgang.

- Det eneste biblioteket som ikke har opplevd en jevn stigning i antallet besøkende er Gunnerusbiblioteket. Hvordan forklarer du det?

- Gunnerus er nok det biblioteket som ligger etter når det gjelder moderne og tidsriktig utforming, og de hadde dessuten noe bemanningsproblemer i fjor, noe som var en medvirkende årsak til at man ikke kunne opprettholde åpningstidene i den grad man kunne ønsket, svarer Lomheim.

- PÅ DRAGVOLL satset vi på farger og gode møbler, vi ønsket at brukerne skulle trives. Her finner du ingen forbudsskilt. Man kan snakke, spise og drikke. Dette er en bevisst handling fra vår side for at folk skal føle seg velkommen, forteller Harald Bøhn ved UBiT.

Satsing på e-bøker
Biblioteket ved Dragvoll har i mindre grad enn andre bibliotek gjort bøker tilgjengelige på nett, og satser fremdeles sterkt på det trykte mediet.

- Hvorfor satser dere ikke mer på elektroniske bøker?

- Biblioteket ved Dragvoll er litt spesielt, fordi den elektroniske revolusjonen ikke har nådd oss i like stor grad som andre biblioteker, forklarer Harald Bøhn. Den trykte boka står sterkt i fagmiljøene her oppe. Dette henger sammen med at gammel kunnskap er viktigere i denne type fagmiljøer enn innenfor mange teknologiske fag eller medisin, hvor fokus ligger på det aller siste. Bøker både brukes og etterspørres i stor grad hos oss og det er viktig å huske at gammel kunnskap også er nyttig kunnskap, sier han.

Forskning innenfor flere teknologiske fag publiseres dessuten i større grad elektronisk; det er viktig å få spredd de aller ferskeste resultatene raskt, og en bokutgivelse tar ofte lang tid.

Når den kommer på biblioteket kan det i noen tilfeller allerede være for sent. Harald Bøhn peker på at man bruker litteratur på ulikt vis innenfor ulike fagmiljø:

- Studenter og forskere ved Dragvoll ønsker gjerne å lese og bla i en bok. I enkeltes øyne blir det vel litt gammeldags, men det betyr ikke at vi ikke bryr oss om de elektroniske ressursene; de økes stadig. Men på enkelte områder er e-bøkenes brukerfunksjonalitet rett og slett ikke god nok ennå.

Biblioteket i fremtiden
Harald Bøhn er ivrig etter å få frem at faglig profil og kvalitet er et viktig parameter for å tiltrekke seg gode forskere og studenter.

I denne sammenhengen kan NTNUs populære kunnskapskammer fungere som et viktig strategisk verktøy.

- Ambisjonen vår er å skape et åpent bibliotek, og vår oppgave er å understøtte læring, se på hvordan læring foregår, og legge til rette for både ansatte og studenter i deres jakt på kunnskap. Vårt bidrag til universitetet er nettopp å legge til rette for at forskning skal kunne foregå, ha ressurser og kompetanse tilgjengelig.

Til slutt kommer han med en oppfordring:

- Biblioteket er ikke en isolert enhet, vi er en del av NTNU. Jeg synes at det er for lav bevissthet rundt nettopp det, og savner at universitetet har noen oppfatninger rundt hvilken rolle biblioteket kan spille i læringssammenheng - hvordan våre tilbud faktisk kan styrke NTNU som et attraktivt universitet. Vi ønsker i større grad enn i dag å ha en dialog rundt hvilken retning det er ønskelig at vi skal gå i, og at man åpner øynene for at biblioteket kan inneha en kjernefunksjon ved universitetet. Vi har mange ideer selv, men en sterkere dialog er alltid velkommen, avslutter Harald Bøhn.

Tekst og foto: Tale Westvik