STJERNØ-UTVALGET
På innsiden av Stjernø-utvalget (23.1.08, 09:50)

Universitetsavisa har snakket med Kathrine Skretting – Stjernø-utvalgets NTNU-medlem. Det har vært viktig for utvalget å levere et dokument med mulighet for politisk overlevelse.

Fra et støyende møtelokale i Oslo forteller professoren og dekanen ved HF-fakultetet om arbeidet i utvalget som har pågått siden mai 2006. Innstillingen ble levert på overtid tirsdag i denne uken.

KATHRINE SKRETTING: Fylkeskommuner og lokalt næringsliv har vært pådrivere sammen med høyskolene for oppgradering til universitet. Utvalget hun er medlem av tar til orde for å gi mer styring tilbake til nasjonale myndigheter. Arkivfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Et rundt dokument
Lekkasjene i forkant av offentliggjøringen har tydet på en del dissens blant medlemmene. Den endelige innstilling er imidlertid enstemmig, med én reservasjon.

Dokumentet bærer preg av mange debattrunder. Den ferdige innstillingen på vel 240 sider er bevisst rund i formuleringene, og inneholdt få bombastiske kulepunkter. Å lokalisere anbefalingene om de geografiske inndelte landsdelsuniversitetene krever inngående lesning i de rette avsnittene.

Politisk betydning
- Det har vært lange prosesser, for å si det sånn, sier Skretting. - Vi har jobbet for å nå kompromisser, og ikke vært altfor prinsipielle fordi vi har ønsket å levere et bidrag med mulighet for politisk betydning.

- Realpolitisk er det ikke mulig å reversere utviklingen. Det er ingen vei tilbake til ”Hernes-høyskolene”, som bare skulle drive med profesjonsutdanning. Dette er også hovedtrenden internasjonalt.

Stjernø-utvalgets medlemmer er også blitt enige om å gi mer politisk makt tilbake til rikspolitikerne.

- Vi har ønsket å dempe den innbyrdes konkurransen mellom lærestedene noe, og gi større rett til nasjonal styring, sier hun.

Brudd med Mjøs-utvalget
Ønsket om å levere en innstilling med politisk betydning tiår fram i tid har vært balansert mot kravet om å ta grunnleggende utfordringer og svakheter i dagens virkelighet på alvor.

- Viktige diskusjoner har vært problemer rundt opprykk til universitetsstatus etter endringene som følge av Mjøs-utvalget. Dette har gitt oppsplitting av norsk doktorgradsutdanning og mange få og sårbare fagmiljø. Dette har vi trengt å ta tak i.

Bedre profesjonsutdanningene
- Et annet viktig punkt har vært å legge til rette for å øke kvaliteten på en del av de korte profesjonsutdanningene. Særlig gjelder dette lærer og sykepleier, som er felt av stor samfunnsbetydning.

Skretting har innsidekunnskap i disse spesielle utfordringene. Hun har vært engasjert i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som blant annet har som oppgave å kvalitetssikre profesjonsutdanninger og institusjoner.

Ikke bekymret for forskningen
NTNU er blant annet redd for at universitetets renommé vil bli skadelidende hvis høyskolene bakes inn i en forskningstung organisasjon. Høyt vurderte fagmiljøer frykter for fremtiden.

- Jeg tror ikke store enheter har noe å si for forskningsmiljøene sitt internasjonale renommé. Jeg tror de vil beholde sitt gode rykte i kraft av kvaliteten på forskningen og de resultatene de leverer, mener Skretting.

Av:Tor H. Monsen