STJERNØ-UTVALGET Truer med utflagging
(23.1.08, 13:12) - Det er ikke sjanse for at vi blir i Trondheim om Stjernø-innstillingen blir en realitet. Dette sier May-Britt Moser og sikter til den fremragende forskerkompetansen som er blitt skapt på Centre for the Biology of Memory. - Hvis Oslo blir stående alene, blir det i praksis et eliteuniversitet i Norge, sier hun.
NTNU blir implisitt et annenrangs universitet. Der vil ikke May-Britt Moser være.
FAKTA | NTNU I FARE FOR Å MISTE ET FREMRAGENDE MILJØ
Centre for the Biology of Memory er et av tre Sentre for fremragende forskning ved NTNU, og et av 13 totalt i landet.
I 2007 ble også senteret medlem av den eksklusive klubben av Kavli-sentre, og deler denne æren med institusjoner på universiteter som Yale, Harvard og MIT.
Forskerne ved CBM publiserer jevnlig i de mest prestisjetunge tidsskriftene, og tilhører en av de mest anerkjente forskermiljøene i Norge. | Utvannede universiteter
May-Britt Moser reagerer på Norges nye universitetskart. Universitetet i Oslo blir stående som det eneste med en fortsatt ren forskningsprofil. Landets øvrige universiteter får en helt ny sammensetning av forsking og undervisning når høyskolene inkorporeres.
Moser frykter de institusjonelle og politiske forskyvningene dette kan innebære.
Hvordan vil NTNUs styre og ledelse se ut i et landsdelsuniversitet? Hvor sterkt vil prioriteringen av grunnforskingen stå?
Vil en ledelse eller et styreflertall utgått fra høyskolemiljø ha tilstrekkelig forståelse for toppforskingens betingelser?
Moser er overbevist om at forskningens vilkår vil svekkes i den nye foreslåtte modellen.
- Når en ledelse bestående av et flertall av høyskolerepresentanter skal fordele ressurser mellom sykepleierutdanning/ingeniører og lærerutdanning versus til grunnforskning, er det ikke vanskelig å se at et slikt styre kan få massiv støtte til å prioritere det førstnevnte og ikke forskningen, ifølge psykologen.
- Flagger ut som rederne
May-Britt Moser frykter at den sterke politiske støtten senteret har i dag fra NTNU sentrale ledelse kan forsvinne i en nytt superuniversitet.
Hun mener Digernes og resten av rektoratet sin jobb for å sette senteret på karet har vært avgjørende for beslutningen om å bli i Trondheim.
- Får vi ikke like gode betingelser i framtiden, flagger vi ut på samme måten som rederne.
|
MAY-BRITT MOSER: Gjør som rederne om Stjernø blir realitet. Foto: NTNU Info/Gorm Kallestad, Scanpix |
Utlandet alternativet
Hun opplyser om at det ikke har manglet på feite tilbud fra utenlandske institusjoner for et miljø som drar inn sin egen finansiering.
Universitetet i Oslo er ikke et alternativ for May-Britt og Edward Moser:
- Vi reiser aldri til Oslo. Jeg har selv tatt doktorgraden i Oslo, og ønsker ikke å dra til samme institusjon som jeg tok doktorgrad ved. Da er utlandet et bedre alternativ.
Redd for NTNUs rykte
- Alle universiteter har et rykte. Hvis flertallet av NTNUs faglige ansatte ikke er forskere, vil dette bli oppfattet av omverdenen.
Hun er ikke enig med medlem av Stjernø-utvalget – Kathrine Skretting – som mener NTNUs forskningsrenommé ikke vil bli svekket i den foreslåtte modellen.
- Jeg er overbevist om at senterets renommé kan bli skadelidende om utvalgets anbefaling blir fulgt. Forskningskvalitet på faggruppe- og instituttnivå er kanskje viktigst på kort sikt, men universitetets renommé er like viktig på sikt.
Hun er også redd for at rekrutteringen av de beste forskerne kan bli skadelidende.
Flere tar opp hansken
Professor Bjarne Foss var tidligere leder og primus motor for Gassteknisk senter – et samkjør mellom tverrfaglige krefter på NTNU og SINTEF.
Petroleumskompetansen er en av spydspissene innenfor NTNUs forskning, og deres ekspertise er høyt etterspurt i olje- og gassbransjen i inn- og utland.
- Jeg oppfordrer NHO og LO om å legge sin tyngde inn og få avblåst Universitetet i Trøndelag nå straks. Norsk næringsliv er kritisk avhengig av at NTNU produserer teknologisk kompetanse på høyt nivå. Nå står dette i fare, sa Bjarne Foss til Adresseavisen tidligere denne uken.
Centre for the Biology of Memory
Av:Tor H. Monsen |