LESERBREV

Rune B. Larsen: Det er bedre at være en god høyskole end et dårlig universitet (23.1.08, 15:40)

Stjernø-utvalget har gjort en fin jobb med at peke på mange av de viktige utfordringer som UoH-sektoren står over for i dag.

Blant annet synes det klart at høyskolenes streben mod at oppnå universitetsstatus virker mot sin hensikt. Store ressurser blir brukt på at etablere noen få doktorgrads studier fremfor at bruke midlene på det høyskolene ofte er best til, nemlig at ivareta de samfunnsviktige korte profesjonsutdannelser (lærer, sykepleierske etc.) på master og bachelor nivå.

Man har etablert et system hvor høyskolene nesten må føle sig presset til at strebe etter universitetsstatus fremfor at satse på deres naturlige kjernevirksomhet. Får man endelig den ettertraktede universitetstittel så kan man stå i en ny og absurd situasjon. Man har nu et marginalt universitet fremfor en god og velrenommert høyskole.

Enkelte høyskoler har naturligvis en kritisk størrelse og et faglig spektrum, der gjør det naturlig at klassifisere dem som universiteter fremfor høgskole som for eksempel Universitetet i Stavanger havde det for et par år siden.

Toppforskning og doktorgradsuddannelser er kostbare at ivareta og krever en konstant tilførsel av midler ut over de magre basisbevillinger vi har i dag. Dessuten krever det høy profilering og store ressurser til veiledning av studenter og publikasjon av resultater. Store FoU enheter greier vanligvis denne utfordring bedre end små enheter og samarbeide eller endog sammenslåing med den rette partner kan skape en mer slagkraftig institusjon.

Men hvordan kan sammenslåing av høyskoler og universiteter på noen måte gjøre os til mer slagkraftige forsknings og utdannelses institusjoner på internasjonalt nivå?

Man får da ikke en bedre institusjon ved at samle et underfinansiert universiteter med en alt for høy student/lærer ratio med en eller flere høyskoler der har enda dårligere finansiering og enda høyere student/lærer ratio.

Kanskje burde man i stedet diskutere hvilke utdannelses og forsknings tilbud der passer sig best for relativt små høyskoler og hva der passer sig best for den tyngre universitets struktur. Dessuten må vi oppgi tanken om at vi alle har rett til og bør strebe mod universitetsstatus.

I USA har man mange internasjonalt fremragende ”Høyskoler” der ”bare” utdanner bachelor og master studenter. Her kaller man dem colleges og de har ofte mindre end tusen studenter og mange av dem er bra profilert innenfor enkelte forskningsområder. I dette forskningstunge land er der for øvrig masser av universiteter der ligger på toppen av rankinglistene på tross av at de er meget mindre end Norges tre største universiteter.

Internasjonal profilering er ikke størrelsesavhengig, det avhenger av gode forskere, dygtige studenter og bra finansieringsmuligheter.

Rune B. Larsen
Institutt for Geologi og Bergteknikk