Et pulver for framtiden (25.1.08, 12:55)

Keramer er spennende materialer med et stort framtidspotensial. NTNU-bedriften CerPoTech ønsker å bli en viktig leverandør av keramisk pulver.

I framtiden vil vi trolig omgi oss med mye mer keramiske materialer, og dermed trengs det også keramisk pulver. Det framstiller CerPoTech, en spinoff-bedrift fra Institutt for materialteknologi ved NTNU.

MANNEN OG MASKINEN: I kjelleren på Kjemiblokk 2 foregår framstillingen av keramisk pulver.

Sprø og upålitelig
Tradisjonelt er keramer sett på som sprø og upålitelige konstruksjonsmaterialer. Forbedrede produksjonsmetoder og nanoteknologi er i ferd med å endre dette bildet.

Keramer framstilles i hovedsak med utgangspunkt i pulver, og materialets egenskaper er prisgitt pulverets kvalitet. CerPoTech framstiller keramisk pulver gjennom en prosess som kalles spraypyrolyse.

- Spraypyrolyse er en velkjent teknologi med høy produksjonskapasitet, forklarer førsteamanuensis Kjell Wiik, en av de tre personene bak firmaet.

- Det er ikke teknologien som er unik for selskapet. Men for at sluttresultatet av prosessen, altså det keramiske pulveret, skal ha de ønskede egenskaper, trengs det omfattende kjemikunnskaper i hele produksjonskjeden fra presis innstilling av løsninger til sluttbehandling av pulver.

Det er her CerPoTech har sin styrke. Kjell Wiik, professor Tor Grande og professor Mari-Ann Einarsrud - de tre personene bak firmaet - har til sammen nærmere seksti års erfaring innenfor feltet.

Pulver som ”redder” verden?
Wiik forteller at keramisk pulver er utgangspunkt for framstilling av bl.a. høytemperatur brenselsceller, ferroelektriske materialer og høytemperatur superledere.

Brenselceller basert på keramer kan operere ved høye temperaturer og har potensial til å konvertere naturgass direkte til elektrisitet, på en mer miljøvennlig måte enn dagens teknologi tillater.

Keramer kan også bli en viktig bestanddel i utviklingen mot hydrogensamfunnet, tror Wiik, og legger til at slik sett kan også pulveret bidra i kampen mot det som kalles menneskehetens største utfordring, nemlig menneskeskapte klimaendringer.

FAKTA

CerPoTech er en forkortelse for Ceramic Powder Technology AS. Selskapet ble stiftet i oktober 2007 av tre vitenskapelig ansatte ved Institutt for materialteknologi. Bedriften produserer keramisk pulver med spesifikke egenskaper, skreddersydd etter ønske fra kundene.

Så kommersielt potensial
Troikaen har samarbeidet i nærmere 15 år og utgjør en uformell gruppe ved instituttet. Ideen om å produsere keramisk pulver i større skala kom imidlertid som følge av NFR-prosjektet ”Functional Oxides for Energy Technology” (FOET).

Dette er et prosjekt finansiert med midler fra NANOMAT (under Norges forskningsråd), og er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo med fokus på å studere og utvikle nye materialer for anvendelser knyttet til miljøvennlig energiteknologi.

Deler av prosjektet omfattet også utvikling av prototyper og demonstratorer, og forutsatte tilgang på store mengder høykvalitetspulver. Et delprosjekt innen FOET omfattet derfor oppbygging og etablering av et pilot anlegg basert på spraypyrolyse.

Mens de før brukte opp til flere uker på å framstille noen titalls gram med pulver, kan de med den nye metoden, spraypyrolyse, lage 7-8 kilo per dag.

- Vi så også etter hvert at det kunne by seg kommersielle muligheter her, og vi ser nå at det sakte men sikkert bygger seg opp en etterspørsel etter keramisk pulver med spesielle egenskaper, sier Kjell Wiik.

Pulver til alle
CerPoTech er i etableringsfasen primært rettet mot forskningsinstitusjoner og universiteter, men ser også at det et voksende marked blant små bedrifter som etablerer seg innenfor utvikling og produksjon av produkter hvor keramer inngår som en vesentlig komponent.

I dag driver amanuensen firmaet sammen med sine to kolleger. Det er travelt, men har også sine fordeler.

- Når man søker på midler fra EUs rammeprogram, er det en fordel å ha mulighet både å søke som representanter for en bedrift og som forskere. Dette øker sjansen for å komme med, mener Wiik.

De tre gründerne har også som ambisjon at selskapet på sikt kan gi noen stabile arbeidsplasser og etableres som en egen bedrift utenfor universitetet.

Takker TTO
Wiik er begeistret for kommersialiseringsenheten ved NTNU, NTNU Technology Transfer (TTO).

- De har hjulpet oss med alt det praktiske og administrative arbeidet som handler om hvordan man starter en bedrift. Dermed har vi hatt muligheten til å fokusere på det faget vi kjenner, avslutter han.

Tekst og foto: Bjørn Romestrand