|
LESERBREV Stein Frydenberg og Sjur Westgaard: Statlig overstyring er dessverre nødvendig
(28.1.08, 00:08)
Nå har Stjernø-utvalget levert sin rapport som foreslår blant annet samling av universiteter og høgskoler i regionale foretak, konsentrering av spredte ressurser, ressurser til forskning på utdanning, omstillingsmidler og omorganisering av doktorgradsutdanning til forskerskoler.
Reaksjonene fra Forskerforbundet og Norsk Studentunion har så langt vært negative. Det sies fra studenthold at hvis man fusjonerer to halvgode miljøer er det slett ikke sikkert at det blir et godt miljø.
Imidlertid kan det innenfor utfallsrommet også tenkes at det blir et robust og meget godt miljø, der summen av de to halve blir mer enn en. Det er ikke alle fusjoner som er mislykket, noen er også vellykket.
Stjernø-utvalgets lange utredning ligger ute på nett. For den som har mye å gjøre, men som allikevel ønsker å være orientert kan en 20-siders Power-point presentasjon fra utvalgets hjemmeside være interessant lesing. Den oppsummerer behov for endring bra.
Det er som Stjernø påpeker en del utfordringer innenfor høyere utdanning. Så vidt vi kan se legges det opp til frivillig fusjon i første omgang, før eventuelle "shotgun marriages" til slutt, der departementet er bonden med hagla i bakgrunnen.
La oss bidra med et konkret eksempel fra økonomiutdanningen. (Det er sannsynligvis andre miljøer enn økonomi miljøet i Trondheim som kunne tjene på bedre koordinering, når de konkluderer slik de gjør)
Et eksempel i Trøndelag på parallellitet av kurs er Brealey/Myers/Allen-boka og kurset "Corporate Finance", et 2. nivå finanskurs. På TØH er det to versjoner av kurset, en engelsk og en norsk. På IØT er det en versjon for de interne studenter og planer om en for resten av NTNU. På Dragvoll har de SØK2005 Finansmarkeder som ser ut til å dekke porteføljevalg/Investeringsvalg og opsjoner og dermed en del av pensum i et "Corporate Finance" kurs. På HINT går et Foretaksfinans kurs med den
internasjonale bestselger; Brealey/Myers/Allen boka.
I alt fem-seks versjoner av samme kurs i nær fremtid? Hvis man lokalt på grunn av manglende styringsmekanismer ikke bruker de knappe ressurser effektivt, må det kanskje en tvungen reform til?
Slike eksempler finnes det flere av og det har sannsynligvis Stjernø-utvalget sett. Det virker litt uforståelig at man ikke har bedre overgangsmuligheter og muligheter for å hente inn fag fra andre institusjoner.
Hvis vi antar at det koster 200.000 kroner å kjøre et kurs og man kunne klare seg med to versjoner av et Brealey/Myers/Allen basert kurs i Trøndelag, kunne man kanskje spare 4 *200.000 kr = 800.000 kr i ressurser.
Det er mange veiledningstimer med en timesats på 300 kr timen. Anslagsvis 2.700 timer, som kunne brukes til finansveiledning til oppgaver for 50 studenter. Pr. i dag utdannes det omlag 100 masterstudenter i finansiell økonomi i Trondheim i året, og det er en utfordring å finne veiledere til dem.
Når det er såpass stor pågang etter veiledning innenfor nettopp "corporate finance"-tema som man ser både på NTNU og TØH, så er det tvilsomt om det er god økonomi å gi et finanskurs på nivå med Brealey/Myers/Allen boken 5-6 ganger i Trøndelag.
En fusjonering av økonomiutdanningene i Trøndelag kunne gi et miljø med ca. 150 ansatte og 2.000 studenter. Et miljø i omfang likt det som finnes på NHH i Bergen eller på BI i Oslo. Det kunne gi et robust, faglig rikt og spennende miljø med et vell av fagvalg for studentene.
Et forslag kunne være å følge den modell man har valgt i Storbritannia og USA. Økonomiutdanning organiseres der ofte som en egen handelshøyskole innenfor et universitet. En selvstendig enhet, men med en formell forankring mot universitetet. Eksempler her er flere: Said Business School –ved University of Oxford, Judge Business School –ved University of Cambridge, Wharton Business School –ved University of Pennsylvania.
Noen mener at et teknisk universitet ikke trenger en handelshøyskole. Det må bygge på uklar oppfatning om hva en økonomiutdanning er. Enhver beslutning om realverdier vil i en markedsøkonomi ha sin motsats i en passivaside. Finansiering er anskaffelse av ressurser som kan anvendes på realinvesteringer.
Ethvert teknologisk spennende prosjekt som f.eks vindmøller - og da tenker vi på vindmøller til havs - må finansieres og det må settes opp en effektiv eierstyring av prosjektet så ressurser ikke sløses bort.
Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke et teknisk universitet skal holde seg med kompetanse om hvordan de mange spennende prosjekter kan finansieres og styres.
En langvarig kritikk av NTNU man hører i økonomimiljøene er at man har mange interessante tekniske løsninger, men få markedsførbare produkter. Hvorvidt dette er riktig kan kanskje en sammenligning med MIT og andre universiteter med tilknyttede handelshøyskoler svare på.
I Trøndelag har man fire økonomiutdanninger, økonomiutdanning ved HINT, samfunnsøkonomi (ISØ-NTNU), bedriftsøkonomi(TØH-HIST) og industriell økonomi og teknologiledelse (IØT-NTNU). Det har vært diskutert en sammenslåing i mange år uten resultat, og tiden er vel snart moden for at det foretas noen sentrale statlige grep i den saken.
Stein Frydenberg og Sjur Westgaard | 
