RØROSMØTET 2008
Lederkvinner begeistret (29.1.08, 20:11)

NTNU vil ha fokus på faglig ledelse i år. Til Rørosmøtet var to markante ledere hentet inn for å svare på om akademikere egentlig kan ledes.

Det var professor Fanny Duckert, instituttleder ved Psykologisk institutt, UiO, som i en energisk forestilling fortalte om hvordan det noen ganger er nødvendig å følge tjenestevei, mens det i andre tilfeller kan være mer hensiktsmessig og nødvendig med noen shortcuts når man skal utøve ledelse ved universitetet.

Fanny Duckert stilte som kandidat til rektorvalget i Oslo i 2005, men tapte.

Belønning og allmøter
Med et vinnende vesen og stort kontaktnett både oppover, sidelengs og nedover i og utenfor organisasjonen, er dette tydeligvis en lederstil som gir resultater både faglig og i medarbeidertilfredshet.

Inkludering og åpenhet var nøkkelord: de ansatte skal bli både sett og hørt. Da gjelder det å være bevisst på å legge til rette, og for Duckert dreier mye seg først og fremst om å møte folk:

- Allmøtet er viktig hos oss. Vi skiller mellom luftemøter, idémøter og møter der viktige avgjørelser skal tas, sa Duckert, som også er nøye med å notere i sin bok og gi oppmerksomhet hver gang noen fra instituttet utmerker seg positivt – for eksempel med en pris, en artikkel, mediaomtale eller lignende.

Minst like viktig er det å bruke fagforeningene som aktive medspillere:

- Det smarteste vi kan gjøre er å få fagforeningene med i prosessene så fort som mulig. De er en kjempeviktig ressurs, påpekte Duckert, og høstet bifallende nikk fra NTL-leder Sturla Søpstad.

Sunn fornuft må til
Så var det NTNU-rektor Torbjørn Digernes sin tur til å reflektere rundt arbeidsmiljø og ledelse:

Tilløp til diskusjon: Astrid Lægreid fungerte som vandrende ordstyrer - Vi driver med styring av tekniske ting, og så har vi professorer som ikke er styrbare, sukket Morten Hovd. Professorene vil ha minst mulig ledelse. Eller – ledelse kan være greit når man skal ha noe å skylde på, men ikke til å fortelle dem hva de skal gjøre, sa instituttleder ved Teknisk kybernetikk, Morten Hovd. - Det kan oppstå en motsetning mellom ledernes ambisjoner og visjoner (publisere mye, konkurrere på internasjonalt toppnivå), og den enkelte ansatte, sa Austgulen.

- Den aller viktigste ressursen vår er dyktige medarbeidere. Personalpolitikken kan ikke bare vedtas – den må gjennomføres også. Tar vi oss tid til hver dag å snakke med medarbeiderne vi har ansvar for? Ser vi dem? Er vi flinke nok til å gi dem de små oppmerksomhetene i hverdagen som Fanny Duckert snakket om? Evnen til å lede, evnen til å omgås mennesker bygger mye på sunn fornuft. Vi må dyktiggjøre oss på ledelse hvis vi skal lykkes i å nå vår visjon om å hevde oss internasjonalt, sa Digernes.

Rektor var fornøyd med resultatene fra den nylig gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU. Samtidig ser han at mange er lite tilfredse med endringsprosessene i organisasjonen.

- Det er en tilbakemelding vi i ledelsen tar på største alvor, og som vi vil bli bedre på å håndtere, var meldingen fra Digernes.

Trang økonomi og is i magen
Temaet dreide uvegerlig inn på økonomi under ”Rektors time”.

- Vi har hatt en positiv økonomisk situasjon det siste tiåret sett under ett. Men fra 2005 har det blitt trangere, og vi har fått ganske betydelige kutt, sa Digernes.

- Vi merker presset, og vi vet at mange institutter har det svært vanskelig.

Han kom også inn på at NTNU ikke stiger på universitetsrankingene:

- Så er spørsmålet: skal dette gi oss panikk? Vi vet at disse rankingene ikke alltid måler de indikatorene vi helst vil måles på. Samtidig har rankingene en reell virkning over tid i et internasjonalt marked, så vi må på samme tid både ta det på alvor, og ha litt is i magen.

- Der vi er i dag er mitt råd til fagmiljøene: finn fagmiljøer i utlandet som dere ønsker å sammenligne dere med, og jobb mot dette, så skal vi sentralt forsøke å støtte dere i dette kvalitetsarbeidet.

Hvordan stimulere til fremragende forskningsmiljøer?

- Vi har støttet SFF- og SFI-søknader, men så må vi spørre oss: er det nok? Denne diskusjonen blir en viktig del av arbeidet vi skal fokusere på dette året. Vi må klare å løfte fagmiljøer som ligger like under vannskorpa til å bli fremragende forskningsmiljøer, sa Digernes, som avsluttet med en gladmelding:

- For 2007 ser det foreløpig ut til at vi klarte å hente inn én milliard kroner i ekstern finansiering. Tallene er ikke helt klare riktig enda, men det ser veldig bra ut.

Unni Steinsmo: - Man må innrømme når man gjør feil som leder, var et av hennes råd.

Steinsmo snudde trekanten
En snudd trekant preget organisasjonskartet til SINTEF-sjef Unni Steinsmo – ledelsen er nederst, mens de som møter kunder og er ute i felten er øverst.

Å hele tiden være på utkikk etter å lære av andre, står høyt på konsernsjefens liste. Der står det også at alle må oppleve å føle at de lykkes. Og det skal være rom for å gjøre feil.

- SINTEF har gjort et strukturelt grep – vi har innført risikorapportering. Hva er det du er mest bekymret for? Gjennom prosessen med å få opp risikobildet, kan vi ta tak i feilene sammen. For det skjer feil, og det er lov å gjøre feil – å lede handler om å gjøre feil, sa Steinsmo. Men å ta tak i det er vesentlig, for i motsatt fall narrer du ingen, med mulig unntak for deg selv, sa Steinsmo.

Og en må framfor alt ikke være redd for å endre prosesser dersom det viser seg at det ikke fungerer som man har tenkt, oppfordret Steinsmo videre.

- En del av en leders ansvar er også å frata en medarbeider oppgaver dersom man ser at det ikke fungerer, å stoppe prosesser som en ser leder i feil retning.

Feirer framgang
Et menneske kan være utrolig god i en jobb, og veldig dårlig i en annen. En økende grad av mobilitet i organisasjonen skaper vinnere, tror Steinsmo, som hevdet at også NTNU vil være tjent med at man er flinkere til å finne alternative karriereveier innenfor organisasjonen.

- I ulike faser i livet har man ulike handlingsrom. Vi endrer oss, konstaterte SINTEF-toppen, som oppsummerte hva som er viktig for henne som leder: