JUBILEUM I 2010
NTHs første rektor kom fra Inderøya (28.1.08, 07:59)

I en tid med internasjonalisering i fokus, kan det høres ganske ”heimavla” ut at Norges Tekniske Høiskoles første rektor var en trønder, fra Inderøya i Nord-Trøndelag. Men Ole Sivert Bragstad var slett ingen ”heimføing”. Da han vendte hjem til Trøndelag, var det etter en imponerende karriere i internasjonalt miljø.

FØRSTEMANN: Bragstad har fått første plass i rektorrekka på styrerommet, selv om han egentlig kun var formann for professorrådet i perioden november 1909 – august 1910. Det første professorrådet besto av bare fem personer, men var vokst til 12 da Sem Sæland ble valgt til formann/rektor i starten av høstsemesteret 1910.

Som kjent ble NTH tuftet på den tyske tradisjonen i teknisk utdanning, og det var også fra Tyskland at Bragstad hadde det meste av sin erfaring.

Etter å ha tatt artium her hjemme gikk ferden til den tekniske høyskolen i Dresden i Tyskland, der han studerte elektrofag. Han tok eksamen i 1894, 25 år gammel, og fikk karakteren ”Sehr Gut”.

Internasjonal erfaring
I denne perioden ble de første norske kraftverkene bygd, og det var et fremtidsrettet fagområde Bragstad hadde slått inn på. Etter endt utdanning planla han byggingen ov den første sporveien i Oslo, men dro etter et år tilbake til Tyskland og en stilling ved et elektrisitetsverk der.

Men begavet som han var, fikk han tilbud om stilling ved høyskolen i Karlsruhe, og i 1904 ble han professor der. Bragstad ble en høyt respektert fagmann, og var en av hovedforfatterne bak et standardverk om elektroteknikk som kom først på 1900-tallet.

I 1908 fikk han stilling som avdelingsingeniør hos Westinghouse i USA, men rakk ikke så mye mer enn å sette foten på amerikansk jord før han fikk tilbud om professorstilling ved høyskolen som var under etablering i Trondheim.

SKUER NED PÅ ETTERFØLGERNE: Høyt i det sørøstre hjørne av Rådssalen henger dette maleriet av Ole Sivert Bragstad.

Satte langvarig preg
Bragstad var den tredje professor som ble ansatt, og han satte langvarige spor etter seg ved NTH.

Han ble den første leder av professorrådet, og kan således betegnes som NTHs første rektor. Men da rektor skulle utpekes ved undervisningsstart i 1910, vegret Bragstad seg for dette vervet.

Professor Sem Sæland påtok seg å lede professorrådet, mens Bragstad konsentrerte seg om å legge opp studiet i elektroteknikk. Dette gjorde han så grundig og bra, at Bragstads studieopplegg faktisk kan sies å ha vært modellen for denne utdanningen helt fram til sekstitallet.

Bragstad døde i 1927, bare 58 år gammel.

GRANSKER HISTORIEN: Tidligere NTH-rektor og direktør i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, Inge Johansen, har forsket på historien om NTHs første leder. Nå bistår han med historieforskning i forbindelse med at det utarbeides en bok om historien til elkraftmiljøet ved NTNU.

Bragstad-biograf
Inge Johansen, NTH-rektor i perioden 1976-84, har studert Bragstads liv og virke nærmere og skrevet en kort biografi om mannen som fortjener betegnelsen NTHs første rektor. Han oppsummerer Bragstad som person og fagmann på denne måten:

Bragstad glimret i sin kombinasjon av vitenskapelig innsats, praktisk og kreativ ingeniør og dyktig pedagog. Han er en av de få elektroteknikere som har hatt et stort navn utenfor Norge og med sitt vesentlige bidrag til det fem binds store standardverk ”Die Wechselstromtechnik” hadde han et navn som ruvet innenfor elektroteknikken før den annen verdenskrigen. Han var en av flere som fulgte i farvannet av Nicola Tesla, Thomas Edison og George Westinghouse og sørget for analyse og praktiske konstruksjoner for å realisere den tids elektroteknikk.

Han må ha blendet sine medarbeidere med sine evner og sin arbeidsinnsats, men var ingen imperiebygger i den forstand at han bygde et forskningsmiljø med mange medarbeidere rundt seg. Det ville heller ikke være noen enkel sak å finansiere på den tid. Det var hans egen innsats som ga resultater. Det han bygde opp på undervisningssiden og laboratoriesiden ble stående til lenge etter hans tid, til inn i sekstiårene.

Denne artikkelen bygger på stoffet Johansen har samlet om Bragstad.

Tekst og foto: Arne Asphjell