LESERBREV

Sigurd Skogestad: Hvordan gikk det på Røros-møtet? (30.1.08, 09:15)

Det gikk bra! Et fint møte med god stemning og få eller ingen konfrontasjoner. Etter mitt innlegg her i Universitetsavisa før møtet, føler jeg med forpliktet til i det minste å gi noen spredte inntrykk fra møtet.

Det begynte mandag etter lunsj der Stjernø la fram en meget god analyse av situasjonen for universitetssektoren i Norge, som fikk full tilslutning fra NTNU-forsamlingen.

Stjernø nærmest latterliggjorde dagens praksis der en høgskole automatisk blir universitet dersom den kan fremvise 5 master- og 4 doktorgradsprogrammer. Alle var enige om denne ordningen må stoppes, men hvordan? Det opplagte svaret er å reversere denne automatikken, men Stjernø påstod at vi kan ikke dytte tannpastaen tilbake i tuben (dvs. at en reversering er umulig).

Dette er bakgrunnen for utvalgets mer selsomme forslag (omtalt som et "giganteksperiment uten internasjonalt sidestykke" av Kristian Seip) om at alle dagens høgskoler må finne seg et universitet som de kan bli en del av.

I den etterfølgende debatten var de fleste NTNU-ere uenige med Stjernø og mente at vi i det minste må sette korken på tuben, dvs. stoppe opprettelsen av nye universiteter. Det holder lenge med Stavanger og Agder.

Resten av møtet var viet til ledelse av kunnskapsbedrifter, eller "gjeting av katter"; som det også ble kalt.

Jeg skrev før møtet at "jeg har en liten mistanke (men kanskje tar jeg feil) om at planen her er å få fram at det er de ansatte som er problemet". Dette viste seg stort sett å være en ubegrunnet frykt, men en fellesnevner på de tre innleggene var nødvendigheten av at ledelsen motiverer eventuelle ønsker om endringer for å få de ansatte med seg.

Professor Fanny Duckert, nylig avgått instituttleder ved Psykologisk Institutt ved Universitet i Oslo, sa veldig mye fornuftig om instituttlederrollen, selv om jeg nok har inntrykk av vi ligger et stykke foran ved NTNU i å utvikle lederrollen. Hennes praktiske råd burde være obligatorisk for nyansatte instituttledere.

SINTEF-sjef Unni Steinsmo holdt også er godt og engasjert innlegg om ledelse, men det lå litt lenger unna min hverdag som instituttleder. "NTNU kan ikke styres, men det kan ledes", og "vi må feire suksesser umiddelbart og hemningsløst", var to av hennes poenger.

Hva er konklusjonen på møtet? Stemningen var god, og festmiddagen mandag kveld med reinsdyrfilet var topp, selv om jeg har inntrykk av oppslutningen på det tradisjonelle nachspielet på studentrommet var mindre enn vanlig. Det var omtrent ingen konfrontasjoner denne gang.

Jeg savnet at man tok tak i mer konkrete problemstillinger ved NTNU. For eksempel, skal vi få utpekte instituttledere; diskusjon og oppfølging av NTNUs medarbeiderundersøkelse; og ikke minst: hvordan blir vi internasjonalt ledende i 2020?

Jeg er fremdeles litt usikker på om NTNU-ledelsen virkelig mener dette eller om det er mer en besvergelse?

Rektor hadde riktignok et innlegg med tittelen "Internasjonal ledende, men hvordan?", men bortsett fra at han sa at vi må ha "is i magen" når det gjelder NTNUs fallende posisjon på internasjonale rankinger, var det ikke så mye som dreide seg om temaet i tittelen. Det var mest en fin oversikt og skryteliste over gode resultater ved NTNU det siste året.

Helt til sluttet avsluttet rektor med å si at "tellekanter skal brukes med varsomhet fordi de virker", og nevnte at de foreløpige tall for publikasjoner ved NTNU i 2007 viser at andel "nivå 2"-publikasjoner har gått opp fra 17 prosent til 21 prosent det siste året. Målet i 2010 er 25 prosent.

Sigurd Skogestad.
Instituttleder kjemisk prosessteknologi, NT-fakultetet