MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

I gang med sitt 88. semester (30.1.08, 12:56)

77-åringen Per Øverland underviser denne våren faget Kirkehistorie i sitt 88. semester. Men nå er det siste gang. Fra høsten inngår faget som en del av et annet fag.

DEN BESTE SYKKEL: DBS-sykkelen er Øverlands trofaste venn, i daglig bruk året rundt. Han aldri hatt bil, og da han var AVH-rektor på nittitallet hadde heller ingen av rektorene Karsten Jakobsen (UNIT) og Emil Spjøtvoll (NTH) bil.
- Nå overlates kirkehistorien til historikerne og bakes inn i et annet fag, sukker Per Øverland, som underviser sitt siste semester med kirkehistorie. – Det er bedrøvelig at kirkehistorie ikke kan beholdes som eget fag, mener han.

Per Øverland var studentprest i Trondheim fra 1962-65, og underviste faget Kirkehistorie første gang høsten 1964. I dag er han 77 år, og sykler til sitt emeritus-kontor på Dragvoll hver eneste dag, såfremt føret ikke er preget av tungt snøslaps.

Sykkelentusiast
- Jeg har syklet hver dag, helt siden jeg fikk min første sykkel i konfirmasjonsgave i 1946, kan han fortelle. Den sykkelen brukte jeg helt fram til 1990, da jeg fikk en ny sykkel av kona i bursdagspresang.

- Har du aldri hatt bil?

VARIERT ARBEIDSSTILLING: - Jeg blir stiv av å sitte, sier syklisten Øverland, som har ståskrivepult på Dragvollkontoret han deler med en annen emeritus.
- Nei, jeg har aldri hatt bil. Men jeg får sitte på med kona av og til. Hun har bil. Jeg foretrekker sykkelen. Det hender at vi kjører de samme turene i bil, turer som jeg har syklet på forhånd. Så kan jeg fortelle kona om hva vi ser. Du opplever mye mer på sykkel enn du gjør i bil.

- En gang syklet jeg oppover vestkysten av Danmark – i regn og motvind. Jeg så på de sure folka som satt i bilene sine, men jeg hadde godt utstyr og koste meg. Man blir i godt humør av å sykle, og hodet klarner. Da jeg skulle starte faget kirkehistorie i 1964, tok jeg en lang tur på Hardangervidda. Da jeg kom tilbake hadde jeg disponert hele kurset i hodet, og det var bare å skrive ferdig læreboka, sier han, og får det til å høres enkelt ut.

Vi får vite at han har syklet over store deler av verden, og til og med har sykkel utplassert på strategiske steder, både i Norge og i Danmark.

- Noen artige episoder du kan fortelle om?

FAKTA

DEN KRISTNE KIRKES FØDSEL
regnes for å være pinsedagen etter Jesu oppstandelse, ca år 33. Rundt år 300 ble de kristne interessert i sin egen historie, og spesielt etter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det fokus på kirkehistorie. Norsk kristendom har tre røtter, fra Tyskland/Danmark, fra den angelsaksiske kristendom og fra Irland. Olav Tryggvason har ifølge historiske nedtegnelser kristnet fem land, deriblant Norge. Det var ca år 1000 man regner med at kristendommen slo rot i Norge. En kan derfor si at startskuddet for norsk kristendom gikk ved plyndringen at et kloster i nordøst-England i 793. Nordmennene møtte først kristendommen ute i verden.

- På tur langs dikene ved Elben i Tyskland, i nærheten av Hamburg, sto det en kar og vinket til meg. Han ville vise meg gården sin, og av kona hans ble jeg invitert inn på middag. Hos en familie jeg ble invitert inn hos i Baden, ble jeg en hel uke. Slikt opplever du ikke som bilturist.

- Aldri noen utrivelige hendelser?

- Nei. Ungene maser om at jeg skal ta med meg mobiltelefon på sykkelturene mine. Men jeg har ikke mobil heller. Nå har jeg motvillig gått med på å ta med konas mobil når jeg drar på lengre turer.

- Jeg liker meg best alene på tur. Det er litt pussig at jeg trives så godt i eget selskap, sier han ettertenksomt. – Jeg har ikke noen forklaring på det.

Per Øverland er utdannet prest, og har studert både i Norge og USA. Han tok magistergraden ved Columbiauniversitetet i New York innen det noe spesielle fagområdet liturgihistorie. Kirkehistorie, kristen etikk og dogmatikk er andre fag han er ekspert på, og som han har utgitt bøker om. Hans lærebok i kristen etikk har gått i fem opplag.

Han er så produktiv på bokfronten at han har etablert sitt eget forlag – 9936 – som har utgitt ikke mindre enn 239 bøker viser et oppslag i BIBSYS!

TRIVES BLANT BØKER: Teologisk litteratur er en av Øverlands interesser i livet, og i Lademoen kirke som han tilhører, har han etablert et eget kirkebibliotek. Her sitter han i biblioteket ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap.
Ivrig slektsgransker
Ikke alt er faglitteratur, slektsforskning er også en av hans store interesser. Alle hans syv barnebarn har fått sin egen slektsbok, og han har hjulpet mange andre med å finne fram slekta si, blant annet et par av damene på NTNU-trykk, der han er fast kunde.

- Det er en verdi i å kjenne slekta si, sier Øverland, som regner timenninger som nær slekt. - Vi besøkte 14-menninger av kona mi på Vegårdshei på Sørlandet, og det var svært interessant, opplyser han.

Navnet Øverland stammer fra Romsdal, og for et par år siden var han med på å arrangere slektsstevne for etterkommerne til Valdres-Anders som kom til Romsdal i 1839. 519 mennesker dukket opp, inklusive noen som Øverland aldri hadde sett eller hørt om før. Det viste seg at disse var etterkommere av broren til Valdres-Anders, og det er kanskje ikke så overraskende at Øverland snart var i gang med å granske slekta for denne greina også.

Tekst og foto Arne Asphjell