LESERBREV

Trond Andresen: "I strupen på pratmakerne" - en utdyping (31.1.08, 14:57)

Takk for stort sett velvillig omtale i dagens Universitetsavis. Det er ikke lett å skrive referat, og små misforståelser må man regne med. Men det var en ting i referatet som jeg gjerne vil utdype her, fordi poenget kanskje ikke kom klart nok fram (og det kan jo være min skyld, ikke referentens).

I referatet står det at jeg sa: "De to ulike kulturene har ikke sans for hverandre. Men tenk om noen på produsentsiden sa at industrien må ha gode betingelser for at vi skal få til et godt velferdssamfunn, mens kultursiden sa at vi trenger industrien for å få et godt kulturliv."

Den første setningen virker kanskje litt som tunga ut av vinduet slik den står, for argumenterer ikke alltid industriens folk (inkludert Fellesforbundet) med at det er industrien som gjør velferden mulig?

Men jeg ville ha et skarpere krav til dem enn som så i mitt innlegg: At industriens talspersoner må erkjenne at industri ikke er et mål i seg sjøl, men bare et middel for å skape et samfunn hvor vi har tid og overskudd til å gjøre sånne ting som ikke kan automatiseres: Jobbe med andre mennesker - i utdanning, helse, kultur og fritid.

Eller være hel- og halvkunstnere, betalt av et samfunn som har en så høy produktivitetet at man kan koste på seg slikt. Å få Kjell Bjørndalen og NHO til å vedgå noe slikt, sitter nok ganske langt inne. På samme måte som å få skravle- og kulturklassen til å interessere seg for materiell produksjon som en forutsetning for deres egen utfoldelse.

De som måtte være interessert, kan lese mer av meg om dette her.

Trond Andresen