- Det var nære på at vi ble et SFF (Senter for fremragende forskning), opplyser han. Han kan fortelle at senteret får mye økonomisk støtte fra Forskningsrådet og EU, og at dette har en forsterkende effekt.

Langsiktig økonomisk støtte
- Gode miljøer får støtte og bygger seg opp, det ser vi i mange sammenhenger - og slik må det være, mener Sæther. – Det er den eneste farbare vei. Det tar mange år å bygge opp et miljø som er i forskningsfronten. Da må man ha langsiktighet og forutsigbarhet, man kan ikke være avhengig av tilfeldige bevilgninger.

- Vi er også meget godt fornøyd med den gode støtten vi har fått fra rektoratet og fakultetet den siste tiden. Nå satses det virkelig på dette feltet og vi har en kjempegod forankring i systemet, fortsetter Sæther.

KLIMAENDRING: - Vi er ikke i tvil om at vi observerer en klimaendring, fastslår Sæther, men legger til at dette ikke trenger å være ensidig negativt for arters utbredelse.

- Hvordan arbeider dere i forhold til Artsdatabanken?

- Vi vurderer trusselbildet for de mange arter av fugler, dyr og planter og utvikler strategier for hvordan vi best kan ta vare på artsmangfoldet. Vi gir råd til Artsdatabanken innen dette området. Senteret er tverrfaglig, og har i hovedsak to typer kompetanse: Biologi og matematikk. Fagfolk fra IME-fakultetet er en del av senteret og står for biomodelleringen. Formålet er å bevare jordas biologiske mangfold – vi beskriver hvordan man kan agere for redusere trusselbildet.

- Hvilke arter er det studiene har vært konsentrert om?

- Det er hovedsaklig større dyr som for eksempel bjørn, jerv, gaupe og elg, samt fugler, eksempelvis fossekallen. Fugler er tydelige indikatorer på tilstanden i naturen, forklarer Sæther.

- Hva er det som påvirker artenes utbredelse?

- Tap av leveområder og klimaendringer – endringer som hovedsakelig er skapt av vår sivilisasjon – dyr og mennesker er konkurrenter. Eksempler på forhold som påvirker er offentlige reguleringer, hyttebygging, oppdrettsnæring, strekking av kraftledninger, jernbaneutbygging, skogbruk og så videre.

FARLIGE SVINGNINGER: - Det har overrasket oss hvor stor betydning raske svingninger i klima og leveforhold har for arters overlevelsesevne, påpeker Sæther.

- Ringer alarmklokkene for noen av artene du nevnte?

- Dessverre så vet vi for lite. Det er bare et fåtall arter som har vært overvåket over tid og som vi har godt datagrunnlag på. Vi skulle ønske vi hadde ressurser til en mer omfattende overvåkning i en lengre periode av for eksempel planter og insekter. Men det vi har lært er at svingninger i klimaet har stor effekt. Hvis hastigheten og utslaget i svingningene øker har det en enorm effekt på artenes levedyktighet. Skjer endringer langsomt, trenger det ikke å bety så mye.

- Har du et eksempel?

- Elgen, for eksempel. Hvis det blir tørrere klima vil bestanden reduseres betraktelig på Østlandsområdet fordi tørt klima sannsynligvis vil gjøre vegetasjonen dårligere for elgen i denne delen av landet. Men tørrere klima vil gi bedre forhold for elgen i fjellområdene og i Trøndelag, så her kan vi regne med at bestanden vil øke. Basert på våre observasjoner gir vi for eksempel råd til Direktoratet for naturforvaltning.

- Så hvilket håp har du for vårt fremtidige artsmangfold?

- Vår generasjon er kanskje den siste som har muligheten til å gjøre noe med det dramatiske tapet av biologisk mangfold som vi opplever i dag. Jeg er helt enig med ”miljøgeneral” Peter Johan Schei som nylig ble intervjuet i Adresseavisen. Det er ikke bare endringer i klima som gjør at mange arter går tapt - overbeskatning, tap av leveområder og industrielt jord- og skogbruk er kanskje langt viktigere. Kort sagt, det er vi mennesker som må endre vår adferd om artsmangfoldet skal bevares.

Tekst og foto: Arne Asphjell