Tøft for instituttene (1.2.08, 09:53)

- Det er krise i instituttenes økonomi nå, varsler NTNU-styremedlem An-Magritt Jensen.

Det er inntektsfordelingsmodellen (IFM) som får skylda for at en altfor stor andel av instituttenes budsjetter går med til lønn.

Situasjonsbeskrivelser fra blant annet Jensen og styrekollega Svein Lorentzen går på at hele 99 prosent av flere institutters budsjett skal dekke faste lønnsmidler. Dermed gjenstår marginale midler til disposisjon.

- Jeg får meldinger fra mange institutter om at de er i en fortvilt situasjon, sa Jensen.

”Produksjonsleddet” sliter
Bekymringsmeldingene utløste en oppfordring fra Svein Lorentzen til rektor om å ta opp effektene av NTNUs inntektsfordelingsmodell i sin fulle bredde.

- Instituttnivået er NTNUs produktive nivå. Det er her forskningen utføres og studentene undervises, og det er følgelig her det produseres studiepoeng og publikasjonspoeng, og skaffes eksterne inntekter.

Lorentzen forteller videre at en rekke sterke og velfungerende institutter ikke har noe handlingsrom til utvikling og strategisk planlegging, med det resultat at lederne fortviler og arbeidsmiljøet forvitrer.

- Hvis ikke NTNU har et optimistisk og dynamisk instituttnivå, så hjelper det lite med strukturendringer og styringssignaler på fakultets- og institusjonsnivå, mener Lorentzen.

Rettferdig fordeling?
Styret fikk gladmeldingen fra økonomidirektøren om at universitetets eksterne inntekter etter alt å dømme passerte én milliard i 2007.

Den statlige bevilgningen har heller aldri vært høyere – for 2008 får NTNU 2.868,4 millioner kroner. Dette er en økning på 181 millioner fra 2007-budsjettet. Realøkningen er imidlertid 67 millioner, eller 2,4 prosent. Aldri har det vært mer penger i NTNU-systemet.

- Det er ikke en katastrofebevilgning på toppen [fra KD, journ.anm.], så det er interessant å se hvordan dette fordeler seg ned på instituttnivået, ettersom vi får slike krisebeskrivelser, sa Rigmor Austgulen på NTNU-styremøtet tirsdag ettermiddag.

Slår inntektsfordelingsmodellen ut på en fair måte nedover i systemet? var det flere som etterlyste svar på.

Direktør for økonomi og eiendom, Frank Arntsen, mente at det er viktig å se på helheten i økonomien, og ikke bare inntektsfordelingsmodellen.

Styret besluttet å se nærmere på konsekvenser av modellen, og om den kan endres. Dette vil være klart og legges fram for NTNU-styret i august-møtet, antydet Arntsen.

Av Kenneth Stoltz