MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Trenger faglig sterke lærere (4.2.08, 09:14)

Skoledebatten raser over landet etter dårlige internasjonale resultater. Lærerstudentene på Dragvoll mener alle lærere burde ha samme fagkompetanse som dem selv.

MER FAGKOMPETANSE: Alle norske lærere burde hatt femårig fagkompetanse, mener James Alexander Arnfinsen, Geir Knudsen og Øystein Fossum, som alle studerer ved NTNUs Program for lærerutdanning.
– Problemet er ofte at lærere ikke kan nok om fagene de underviser i, og at selv om de er gode pedagoger, blir den manglende kunnskapen og engasjementet avslørt av elevene, mener Øystein Fossum.

Han studerer på Program for lærerutdanning på NTNU, som tar sikte på nettopp å utdanne lærere med en tyngre fagkompetanse. Gjennom fem år blir studentene både kvalifiserte lærere, samtidig som de tar en mastergrad i geografi, språk eller realfag.

– I Finland kreves det femårig utdanning for alle som vil bli lærere, og det burde det vært i Norge også, mener Fossum. Han får støtte av medstudentene James Alexander Arnfinsen og Geir Knudsen.

Ikke bare lærerne
Like før jul ble det kjent at norske skoleelever fikk lavere resultater i i PISA-undersøkelsen enn gjennomsnittet i OECD-landene i både lesing, matematikk og naturfag. Etter dette har debatten rast i mediene om hva som er galt i norsk skole, og mye av fokuset har vært på lærerne.

Men de tre studentene ved Program for lærerutdanning ved NTNU mener det blir for enkelt, og har liten tro på at det vil hjelpe med mer differensiert lønn eller ved å gjøre det lettere å sparke lærere.

INGEN ENKLE LØSNINGER: Problemene i norsk skole er svært sammensatte, og det blir feil å bare skylde på lærerne, mener Geir Knudsen, Øystein Fossum og James Alexander Arnfinsen. - Det er givende å lære bort ting og være et forbilde for yngre mennesker, mener trioen.
– Det blir en altfor lettvint løsning. Som i de fleste andre yrker finnes det finnes både gode og dårlige lærere, men problemene i skolen er mer sammensatte, mener James Alexander Arnfinsen. Postmoderne autoritetsproblem
Han peker på at skolen gjenspeiler det postmoderne samfunnets problem med hierarki som en av utfordringene. Når til og med ringeklokka er borte under påskudd av at barna skal ta ansvar for egen læring, mener han det har gått for langt.

– Spesielt på barne- og ungdomsskolen må vi få tilbake de positive og naturlige hierarkiene. Det kan ikke være sånn at barna skal bestemme like mye som læreren, mener Arnfinsen.

BALANSERT: Det nytter ikke å bare fokusere på bygninger eller innhold. For å styrke skolen trenger vi en balansert tilnærming som fokuserer på mange hensyn, mener James Alexander Arnfinsen.
– Resultatet for både elever og lærere har blitt for mye fokus på andre ting, slik at det faglige rett og slett kommer i bakgrunnen, mener Øystein Fossum.

Ingen enkel løsning
Men lærerne og skolen kan ikke snu denne trenden alene. Ikke minst må foreldrene med på laget i større grad. I dag oppdrar mange foreldre barna sine til å ikke ha respekt for lærerne, hevder studentene.

– Poenget er at det ikke finnes noen enkel løsning på utfordringene i skolen. Hver gang kommer man opp med en ny genial løsning som skal løse alle problemene, med den konsekvens at man overser andre viktige ting, mener studentene.

Første kull ferdig
Til sommeren uteksamineres første årskull fra Program for lærerutdanning. Knudsen og Fossum går på tredje året, mens Arnfinsen er andreårsstudent. Alle tre er godt fornøyd med programmet.

FAKTA

PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING

  • Tilbys som 5-årig studium (inkl. mastergrad) og som ettårig påbygning etter annen fullført utdanning
  • Målet er å utdanne lærere med mer faglig tyngde
  • Studenter kan fordype seg i geografi, språk, realfag eller rådgivning
  • 140 studenter tas opp på 5-årig løp hvert år

  • – Siden vi får anledning til å ta mastergrad i et fag, og i tillegg gå i dybden på et fag til, føler jeg at vi blir godt forberedt til å undervise i fremtiden, sier Geir Knudsen.

    Han tror ikke all kjeften mot lærerne gjør at færre kommer til å søke seg til lærerutdanningen fremover.

    – Jeg tror en lærer får mye igjen fra jobben. Det er givende å lære bort ting til yngre mennesker, mener han.

    Tekst og foto: Daniel Rees