Brevet fra Kunnskapsdepartementet 21.12.07 – hvor NTNU fikk kritikk for modellen med ekstern utbyggingspartner – var siste spiker i kisten for CiT, mente Lorentzen:

- Jeg synes nå at tiden er inne for at Styret ber rektor Digernes om at vi avslutter vårt samarbeid med CiT og overtar prosjektet som et NTNU-konsept.

Krevende utredning
Ådne Cappelen var ikke sikker på om det er riktig at NTNU selv skal stå for alle campusalternativene og analysene som KS1-prosessen krever.

- Det er ikke vi som har kompetansen, og for meg høres det veldig krevende ut at vi selv skal utrede alle disse alternativene. Hvis man skal bygge en kirke, setter man jo ikke prestene til å prosjektere bygget, mente Cappelen.

Svein Lorentzen mente imidlertid at det finnes betydelige interne ressurser ved NTNU der blant annet mye av landets ekspertise innenfor det bygg- og anleggstekniske området holder til.

Diskusjonen delte styret mellom fire av de ansattes representanter – An-Magritt Jensen, Rigmor Austgulen, Kristin Dæhli i tillegg til Lorentzen – og resten av styret.

Usikker på alenegang
Rigmor Austgulen begrunnet sin støtte slik:

- Brevet tyder på at departementet er engstelig for modellen NTNU har valgt med å selge unna eiendommer. At eiendomsfullmakten er inndratt i tillegg, tyder på at de ikke er helt fornøyd med oss. Jeg synes Kunnskapsdepartementets brev av 21. desember gir uttrykk for at prosessen mellom CiT og KD ikke har vært godt nok synkronisert. Oppsummert synes jeg det er tid for å gå inn i en ny fase.

- Hvordan vil de andre partnerne reagere på et slikt ”go alone”-prosjekt, og hvordan vil de reagere i det politiske miljøet? Jeg synes det er mye bra i forslaget fra Svein, men vi må ikke oppleve at det slår tilbake på oss. Så jeg synes det er litt tidlig å avgjøre dette nå, før disse tingene er avklart, repliserte Ådne Cappelen.

- Det kan godt hende at det er en lur ting å gjøre som Svein foreslår, for det er mye bra her, men det er for tidlig å avgjøre det her i dag. Jeg er stemt for å utsette en avgjørelse til neste styremøte, sa Lise L. Randeberg.

Kan få politiske konsekvenser
Det er et ganske drastisk grep Svein Lorentzen foreslår, sa styreleder Marit Arnstad, og utdypet:

- Jeg vil vite mer om konsekvensene, både politisk og i forhold til partnerne. Jeg er åpen for at vi kan diskutere modeller for justeringer av samarbeidsprosjektet. Men det er for mye usikkerhet, også tidsmessig, til at vi bør avgjøre noe her og nå.

Kristin Dæhli mente at prosjektet har est ut i for store dimensjoner. Hun påpekte dessuten at hun synes det er litt umusikalsk at det er prosjektorganisasjonen CiT som svarer når KD henvender seg til institusjonene NTNU og HiST.

- Forslaget fra Svein er besnærende, for det er lett å tenke at vi er lei av hele prosjektet. Men vi har investert mye tid og penger allerede for å utforme et prosjekt som vi synes NTNU fortjener. Forslaget er altså besnærende, men brutalt i forhold til hva vi har investert i det. Jeg ønsker en oversikt over hva dette innebærer om vi vedtar det, med fordeler og ulemper. Vi må tenke oss godt om før vi går til det skrittet som Svein foreslår, var Morten Loktu sitt råd til sine styrekolleger.

Dragvollsalg er nøkkelen
Da Torbjørn Digernes fikk ordet uttrykte han bekymring for signalene fra styret:

- Min klare melding er: prosjektet står nå i fare. Alternativet til salg av Dragvollarealer er å stå 10-15 år i byggekø, sammen med alle de andre prosjektene. Trekker vi oss nå ut av CiT uten å ha konferert med partnerne, vil vi stå uten politisk støtte. Signalet er: Vi er oss selv nok!

Nærlesing av departementsbrev
Brevet fra Kunnskapsdepartementet ble også flittig diskutert. Tolkningen av den departementale ordlyden varierte avhengig av preferanse i campussaken.

- Jeg synes dette er et veldig sterkt brev fra KD. Jeg merket meg at departementet ber om ”at alternativanalysen bes vurderes på en objektiv måte”. Har vi ikke vært objektive tidligere? Jeg støtter forslaget til Svein – jeg hører at campusutviklingsprosessen har kostet 48 millioner hittil. I disse tider er det stort beløp for NTNU, sa An-Magritt Jensen.

Hvem visste hva, og når?
Jensen lurte også på hvorfor ikke ledelsen ved NTNU visste om departementets innvendinger tidligere, slik at denne ytterligere forsinkelsen kunne vært unngått.

- Vi visste ikke for et år siden at departementet hadde disse innvendingene, vi fikk først nå det formelle svaret i brevet. Angående ”objektiv måte”: Det betyr ikke annet enn at vi ikke har anledning til å si at et bestemt alternativ er vårt prefererte, svarte Digernes.

At NTNU ikke fikk tilbake eiendomsfullmakten i år – som binder opp NTNUs handlingsrom betydelig – har ingen sammenheng med departementets misnøye med campusgjennomføringen å gjøre, mente rektor.

Hva skjer videre?
Studentrepresentantene var ikke fornøyde med de mange sprekkene i tidsplanen for campusprosjektet, og mente departementet måtte ta noe av ansvaret:

- Jeg synes det er på grensen til uansvarlig av KD at dette brevet kommer så sent. Ellers er jeg enig med resten i at det er for mange ubesvarte spørsmål til å treffe en avgjørelse nå, sa Eivind Saga.

Marte Sendstad støttet dette, og mente at man bør sondere hva KD vil, og være lydhøre overfor deres signaler.

- Jeg foreslår å ikke realitetsbehandle dette i dag, men vente på avklaringer fra rektor etter møter med partnerne og myndighetene, avsluttet styreleder Marit Arnstad.

Og slik ble det, med en påminning fra Svein Lorentzen om at hans forslag om å avvikle CiT fortsatt står, til behandling i et senere styremøte.

Av:Tor H. Monsen og Kenneth Stoltz