Han har spart millioner for NTNU (8.2.08, 12:47)

Olav Høyem sitter i Sentral driftskontroll og tar pulsen på NTNU. Han overvåker NTNUs totale forbruk av vann, strøm og avløp, og får stadig nye ideer til hvor det kan spares penger. Vannforbruket er mer enn halvert i løpet av få år.

LIKE FØR JUL i fjor ble det plutselig en topp i vannforbruk i Hovedbygningen. 17 kubikk vann rant ut i døgnet, og det fremkom som en markert topp på kurven vi ser på skjermen. Men på grunn av overvåkningssystemet gikk alarmen, og feilen ble raskt tatt hånd om.

Gjennom denne overvåkningen utvikles en egen sans for NTNUs rytme, og hvis noe er galt er Olav i stand til å oppdage det raskt. Han får også en følelse for hvor det forsvinner unødig mye ressurser.

Uinteresserte sjefer
Gjennom årene har han kommet med mange forslag til tiltak som kan spare strøm, oppvarming, kjøling, vannforbruk osv og gjennom det redusere NTNUs utgifter.

Men han er ikke fornøyd. Det går for tregt med å få respons for nødvendige tiltak, mener han. I det hele tatt er han misfornøyd med innsatsen til lederne lenger oppe i systemet.

- De er ikke interessert - de vet knapt hva vi holder på med, oppsummerer han.

FAKTA

BESPARELSER PÅ METALLURGEN Ny smeltelab ble igangsatt her i september 2002, og vannsparetiltak iverksatt i juli 2003. Før sparing ble det brukt vann for nærmere 700.000 kroner i en 18-måneders periode. Etter sparetiltakene ble vannforbruket 250.000 kroner for samme periode. I tillegg klarte man å spare 270.000 kilowattimer fjernvarme, slik at total besparelse ble 560.000 kroner. Kostnader for å oppnå besparelsene: 15.000 kroner i rørarbeid, 26.000 kroner i interne timer.

Totalovervåkning siden 2003
Prosjektet med detaljert overvåkning av NTNUs forbruk av strøm, vann, kjøling, oppvarming etc ble satt i drift i 2003.

Følere og registreringsenheter ble montert der det var mulig i universitetets VVS-systemer, og et overvåkningssytem som samlet data og presenterte det på en oversiktlig måte på skjerm ble satt i drift. Dermed fikk Teknisk avdeling et verktøy for å overvåke, styre og planlegge de mange VVS-anleggene rundt om på campusene.

Et imponerende, målbart resultat av dette arbeidet er NTNUs reduserte vannforbruk. Med det nye overvåkningssystemet som nå er installert, kan Olav og hans kolleger se hvor disse kubikkmetrene blir brukt. Oppstår det unødig stort forbruk et sted, blir mistanken vakt om at noe er galt, og det aksjoneres.

Halverte vannforbruket
Ofte finner de feil eller tankeløs bruk, som for eksempel at en slange bare står og renner rett ut i et avløp.

STOR OPPGAVE: - Vi har 550.000 kvadratmeter å ta vare på, og det bygges stadig nytt, sier Høyem. – Og selv om vi mister folk klarer vi å utføre oppgavene.

- Tradisjonelt har det vært slik at vann fra det offentlige nettet ble brukt til kjøling, forklarer Olav. – Det er klart at det ikke er særlig økonomisk. Derfor har vi nå lagt om til resirkulering og interne kjølesystemer. Vi har også sett eksempler på mye unødvendig kjøling.

Ved å gjøre mange slike tiltak, har Olav og hans kolleger klart å redusere vannforbruket fra 510.000 kubikk i året til 235.000 siste år. Mer enn en halvering! Og med en pris på 17 kroner per kubikk blir det en besparelse på nesten 5 millioner kroner.

Mange tiltak har bidratt til det gode resultatet, bl.a. resirkulering av vann.

Et av de verste eksemplene er et stort vannkar som sto i motorlabben på Marintek. En nivåmåler var defekt og det rant ut 60 kubikk vann i døgnet. Det tilsvarte en årlig ekstrautgift på en million kroner!

GJENVUNNET VARME fra superdatamaskinene ga betydelig reduksjon i fjernvarmebehovet ved Bygningsingeniøravdelingen. Nytt ventilasjonsanlegg ble installert på tampen av 2006, og det fikk hyggelige følger for forbruket i 2007.

Superdatamaskina varmer Byggforsk
Varmetap er et annet område som har Olav Høyems falkeblikk på seg. Superdatamaskinene på Lerkendal kvittet seg tidligere med varmen den utvikler ved å sende den ut i lufta på taket av bygget – nærmere 500 kilowatt.

Med nye ventilasjonsanlegg gjenvinnes denne varmen, og Byggforsk forsynes nå med overskuddsvarme fra Superanlegget. Og det er varme nok til at Realfagbygget skal få sin dose i neste trinn.

I auditorium F1, et av NTNUs største auditorier, ble ventilasjonsanlegget styrt av klokka. Derfor sto det også på om det ikke var folk i lokalene. Ved at det ble satt inn en CO2-føler som registrerer når auditoriet er i bruk, ble bruken av vifter og varme redusert så mye at det til sammen ble en årlig besparelse på 64.000 kilowattimer.

Tverrfaglig samarbeid som gir resultater
- Det er et godt, tverrfaglig samarbeid mellom de tre driftsavdelingene VVS/klima, rørleggere og heisansvarlige – som alle styrer med automasjon, opplyser rørleggersjef Ove Borstad.

- Har alle besparelsene for NTNU resultert i noe lønnshopp?

- Nei, vi har ikke sett noe til det, sier Høyem og Borstad i kor. - Det vanker ikke så mye godord og vi får sjelden tilbakemeldinger. Det er heller slik at vi må kjempe for å få gjennom våre forslag, forteller Høyem.

Stadig nye ideer
Havlaboratoriet har 36.000 kubikkmeter vann som hele tida er litt for varmt, og som gir problemer med dugg og kondens. Her er det potensial for innsparinger, og forbedringer er i gang.

- Vi sitter hele tida og spekulerer på slike ting, og noe blir veldig bra, fastslår VVS-ingeniør Olav Høyem.

Tekst og foto: Arne Asphjell