Forsøksdyr på luksushotell (12.2.08, 08:37)

I disse dager tar NTNU i bruk helt nye lokaler for sine forsøksdyr. Mus og rotter i vitenskapens tjeneste har fått det minst like fint som pasientene på det nye sykehuset.

- Det er en verden av forskjell i forhold til våre gamle lokaler, proklamerer leder for Dyrestallen, biolog Karin Bakkelund. Sammen med ansvarshavende veterinær, Marianne Furnes, sørger hun for at forsøksdyrene som brukes i studier og forskning ved NTNU har det bra.

Universitetsavisa ble tatt med på en runde i de nye lokalene som nå er under innflytting, og vi ble virkelig imponert. Det er minst like fint her som i de nye sykehuslokalene. Ingen lukt, ikke et fnugg av skitt å se.

ROLIGE OMGIVELSER: - Vi merker det på dyrene at de har det mye bedre i IVC-burene sine, forklarer enhetsleder Karin Bakkelund. – Tidligere skvatt de gjerne når vi kom inn i rommet. Nå er de i hver sin boble og merker oss ikke, derfor forholder de seg rolige. Utstyr for reirbygging er fast tilbehør i rottehulen.

Nytt liv i IVC-bur
Dyrene som har flyttet inn er mus og rotter, og snart kommer også kanin og gris.

- Vi bruker gris fordi den i anatomi og størrelse er så lik mennesket, forklarer Bakkelund.

Vi får også forklaringen på at omgivelsene fremstår som helt luktfrie: Nå har de fått såkalte IVC-bur – individual ventilated cages. Det betyr at luft sendes inn i buret gjennom et rør, og tas også ut igjen gjennom et rør. Hvert bur har sin egen ”atmosfære”, og brukt luft sendes ut av bygningen.

- Dette er et kjempeskritt framover, konstaterer Furnes. – Flere som er innom dyrestallen plages av allergi, men disse omgivelsene er en klar forbedring i forhold til risikoen for å utvikle allergi mot dyrene.

Hun påpeker at NTNUs HMS-avdeling har vært med hele veien i planleggingen av den nye dyrestallen.

Dyrevelferd i fokus
- Forholdene er blitt mye bedre for folk som arbeider ved dyrestallen, men ikke minst for dyrene er dette et langt skritt fremover. Dyrenes velferd har vært hovedfokus i arbeidet, fastslår veterinær Furnes.

En annen viktig årsak til at IVC-bur er tatt i bruk, er at dyrene må isoleres fra hverandre. Når det skal publiseres fra forsøkene i internasjonale fagtidsskrifter, må det dokumenteres at det er spesifikt patogenfrie dyr som er brukt – dyr uten smittestoffer de kan bli påvirket av, og dermed ha betydning for resultatene.

VETERINÆR Marianne Furnes peker og greier ut om utstyret i det nye vaskerommet. Furnes har som oppgave å påse at alle forsøk foregår i tråd med forskrift om forsøk med dyr, som er hjemlet i dyrevernloven, som sikrer at forsøksdyr får forsvarlig behandling og at de ikke utsettes for unødig smerte og lidelse.

- I hvilken type forsøk er det gris blir brukt?

- Vi bruker spegriser for å la leger trene på intubering, det vil si å stikke en slange ned i luftveiene på et nyfødt barn for at det skal få puste. Større griser brukes av kirurger ved St. Elisabeth i forbindelse med forskning på hjerteoperasjoner. I likhet med operasjoner ved St. Olavs kan vi også overføre video fra operasjonene som foregår her.

Furnes presiserer at alle forsøk må godkjennes av forsøksdyrutvalget, og at dyrevelferden hele tiden er i fokus. Grisene er bedøvd under forsøkene, og avlives etterpå.

- Hvilke miljø er de største brukerne av Dyrestallen?

- En av veteranene hos oss er medisineren Alf Brubakk som i mange år har forsket på dykkersyke. Øyvind Ellingsen er også medisiner og forsker på hvilken innvirkning trening har på hjerte- og karsykdommer. Ellingsen og hans folk har drevet i egne lokaler, men flytter nå inn i den nye dyrestallen. HMS-hensyn tilsier at det er best å samle aktiviteten med dyreforsøk. Unntaket er Mosers forskningsgruppe som har sin egen lab.

- Vi har også mange miljø som forsker på forskjellige former for kreft, noe som gjenspeiler seg i stor aktivitet fra blant annet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

- Men vi har også folk her fra biologi og psykologi. Studier av adferdspsykologi ved hjelp av rotter er ett forskningsfelt, forteller Bakkelund. - Vi har så mange gode folk her, og nå har disse forskerne fått helt nye muligheter.

BIVIRKNINGER av kreftbehandling er et av de forskningsområdene der forsøk med dyr er nyttig. Her er veterinær og enhetsleder i operasjonsstua. Universitetsavisas utsendte beklager at han ikke fikk tatt bilder av de trivelige damene uten munnbind.

- Alle som skal drive dyreforsøk må skoleres først, skyter veterinæren inn. – Vi holder forsøksdyrkurs, og vi planlegger andre kurs som respiratorkurs, traumekurs og nyfødt intensiv kurs, som er en del av videreutdanningen for leger.

- Hvor kommer forsøksdyrene fra og hva koster de?

- Noen mus avler vi nå selv. De fleste andre dyr kjøper vi fra en av Europas største oppdrettere av forsøksdyr i Lyon, Frankrike. En labrotte koster 300 kroner.

- God dyrevelferd gir gode forsøk, forklarer Furnes. Under forsøkene skal dyrene være i tilnærmet normaltilstand, og da kan de ikke utsettes for unødvendig stress eller lidelser.

Dyreelskere
Hun presiserer at alle som arbeider ved Dyrestallen har valgt dette virket fordi de er glade i dyr. Bakkelund vil også gjerne få fram at forsøkene her i Trondheim ikke er av den type som kosmetikkindustrien driver. Dette er forsøk med nytteverdi for samfunnet.

- Jeg vil også legge til at forsøkene kan gagne dyrene i et veterinærmedisinsk perspektiv, sier hun, og legger til at dyrevernere som har besøkt Dyrestallen er blitt beroliget av det de har fått se og høre.

Tekst og foto: Arne Asphjell

 Se bildeserie