Stjernøs stjerne-eksempler (11.2.08, 11:08)

Stjernø-utvalget foreslo nylig at all forskerutdanning i Norge i framtida bør gis i forskerskoler. På Dragvoll er framtida nå.

Ved SVT-fakultetet tjuvstartet man nemlig og kom Stjernø noen dager i forkjøpet da de arrangerte oppstartseminar for en stor strategisk satsing innen utdanningsforskning.

PROFFER OG REKRUTTER: F.v.: Heidun Oldervik (PhD.-stip. pedagogikk), førsteamanuensis Hans Bonesrønning (Inst. for samf.øk.), professor Gunn Imsen (Pedagogisk inst.), professor Håkon Leiulfsrud (Inst. for sosiologi og statsvit.), professor Lejf Moos (Danmarks Pedagogiske Universitetsskole) og Ingvild Strand (PhD.-stip. sosiologi).

Forsker på skole
Det er Pedagogisk institutt, Institutt for samfunnsøkonomi og Institutt for sosiologi og statsvitenskap som sammen har etablert en flerfaglig forskerskole som er tematisk vinklet mot styringsstrategier og styringsverktøy i skolen, hvordan de fungerer i praksis, og hvordan det utdanningspolitiske målet om sosial utjevning realiseres i ulike sammenhenger.

Ingen kan si at ikke den norske skolen opplever stor oppmerksomhet i disse dager. En av initiativtakerne til forskerskolen, NTNU-professor Gunn Imsen, ble da også innkalt til møte med både statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell forleden for å diskutere den norske skolen.

Friske blikk
- Forskerskolen er et initiativ nedenfra, og tanken er at vi skal jobbe over faggrensene innenfor et felt hvor vi har felles interesser forskningsmessig, sier Gunn Imsen ved Pedagogisk institutt.

Førsteamanuensis Torberg Falch, som er leder ved Institutt for samfunnsøkonomi, fremhever de positive sidene ved en fler- og tverrfaglig modell som den nye forskerskolen er tuftet på.

- Perspektiver utenfra er ikke en trussel, sier Falch, og viste blant annet til reaksjoner i etterkant av PISA og lignende evalueringer fra OECD.

- Det er ofte en inngrodd skepsis mot folk som kommer med synspunkter og kritikk utenfra. Men forskning er nettopp å komme med et friskt blikk utenfra og bringe fram og videre ny kunnskap. Så det er viktig at vi får fram folk som ikke mener akkurat det samme som sine veiledere, sier Falch, som har stor tro på de seks PhD-stipendiatene som skal vie de tre neste årene av sine forskerliv på utdanningspolitikk i bred forstand.

LEGGER OPP DOKTORGRADSLØPET: Foran: Kjersti Tommelstad (pedagogikk). Bak, f.v.: Heidun Oldervik (pedagogikk), Ingvild Strand (sosiologi), Sigrunn Tvedten (sosiologi) og Marianne Haraldsvik (samf.øk.). Ikke til stede: John Marius Iversen (samf.øk.).

Tett samarbeid
Stipendiatene som nå gyver løs i regi av Forskerskolen kommer fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Institutt for samfunnsøkonomi og Pedagogisk institutt – to stipendiater fra hvert fag.

Sammen skal de danne et nytt miljø, med blant annet felles datainnsamling og samarbeid om problemstillinger. Eksempelvis skal samfunnsøkonomene forske på de samfunnsmessige konsekvensene av skolereformer, mens pedagogene og sosiologene skal gjennomføre case-studier av skoler.

- Men det kan skje masse på tre år, doktorgradsløpet er langt fra spikret ennå, understreker de.

- Målet er å prøve å dra nytte av hverandre. Tematisk overlapper vi hverandre, så det vil være tidsbesparende om vi kan foreta datainnsamling og dataanalyse i samarbeid, forteller Marianne Haraldsvik.

- Vil det bli aktuelt å samarbeide også om selve avhandlingene?

- Det er litt for tidlig å si. Dessuten er det forskjeller fagmiljøene i mellom når det kommer til avhandlinger - noen har tradisjon for monografier, andre for artikkelsamlinger, sier Ingvild Strand, og får bekreftende nikk fra de andre.

FAKTA

Initiativtakere til Forskerskolen: Gunn Imsen (IPE) Håkon Leiulfsrud (ISS) Hans Bonesrønning (ISØ) Forskerskolen har 17,5 millioner å rutte med i de kommende tre årene. Professor Gunn Imsen roser SVT-dekanus Jan Morten Dyrstad for positiv støtte: - Fakultetet har bidratt med den største delen av bevilgningen, 13 mill., mens Forskningsrådet har bevilget 4,5 mill som en del av PEDISP-programmet, utdyper Imsen.

Komplekse utfordringer
De seks stipendiatene skal i første rekke støtte seg på tre faste professorer, samt to gjestende professor II.

En av de faste fra NTNU, professor Håkon Leiulfsrud fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap, ser fram til å belyse både sosial ulikhet, ressursbruk og styringsdiskurser innenfor det norske utdanningssystemet:

- Spriket mellom retorikk og organisasjon er en side som ofte ikke kommer fram i skoledebatten, mener Leiulfsrud.

I debatten rundt de ulike skolereformene påpeker motorene bak Forskerskolen at det er viktig å legge seg på minnet kompleksiteten i problemstillingene: Styring omfatter alt fra enkeltindividet på klasseromsnivå til store transnasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN.

Man tenker seg gjerne utdanningspolitikk som et domene for statsvitenskapelig og sosiologisk forskning, men det må også ses i sammenheng med den økonomiske politikken. Læreplaner er, må vite, både styringsverktøy og uttrykk for pedagogiske ideologier.

At de tre fagmiljøene vil trekke veksler på hverandre og bidra til nytenking hersket det liten tvil om ved oppstarten. For, som det så presist ble uttrykt under oppstartseminaret:

- Samarbeid mellom ulike samfunnsfag burde være en selvsagt ting.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz