Er teknologer dannede? (12.2.08, 15:29)

Dannelsesutvalget ble initiert av Universitetene i Oslo og Bergen, og er ledet av viserektor i Oslo. NTNU er derimot ikke representert. Er det noe dannelse igjen i ingeniørutdanningen?

Dannelsesutvalget er et selverklært korreks til Stjernø-utvalget og dets "spagat" mellom hensynet til danningen i utdanningen, og de "teknisk-økonomiske argumenter", som det står i utvalgets pressemelding etter at innstillingen fra Stjernø-utvalget ble kjent for tre uker siden.

INGA BOSTAD er viserektor ved UiO, og leder av Dannelsesutvalget. Foto: UiO

Frittstående utvalg
Utvalget er ledet av prorektor Inga Bostad ved UiO, og består for øvrig av medlemmer fra UiB og Høyskolen i Bodø, i tillegg til stortingsrepresentant Odd Einar Dørum.

Dette er et frittstående initiativ, og har ingenting med et departementalt utnevnt utvalg å gjøre. NTNU har ingen medlemmer i utvalget.

- Hensikten er ikke at utvalget skal representere alle institusjonene, understreker Bostad.

NTNUs indirekte bidrag kommer gjennom Norsk studentunions representant Terje A. Arnøy - som også er Dragvollstudent. Innimellom drar han til møtene i Oslo – betalt av UiO og UiB.

- Det hadde vært fantastisk om NTNU kunne kommet med et skikkelig bidrag. Problemet er vel at man har sett på begrepet ”dannelse” som noe statisk, eller så virker det som om man har glemt hva det en gang betydde. Det handler i aller høyeste grad om universitetenes og høyskolenes rolle i samfunnet. Det er kun dannede og engasjerte sivilingeniører som kan skape god teknologi, og slike tar etiske og samfunnsmessige forhold på alvor.

Arnøy utfordrer NTNU til å komme med tanker omkring dannelse og høyere læring innenfor både siv.ing- og naturvitenskapelig utdanninger.

Høy kvalitet, høy dannelse?
Rune Nydal ved Filosofisk institutt interesserer seg for teknologietikk og vitenskapsfilosofi. Han synes Dannelsesutvalget er et utmerket tiltak:

FAKTA

Hva er "dannelse"? Wikipedia kan i det minste være et utgangspunkt for å debattere begrepet. Dannelsesutvalget Mandatet sier: I lys av kvalitetsreformens evalueringer, Bolognaprosessen og Lisboastrategiene: Hvordan ivaretas den akademiske dannelsen (kritisk refleksjon, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og erkjennelseslære, fordypning, saklighetslære og etisk kompetanse) i våre studier? Hva kjennetegner den helhetlige etiske og vitenskapelige standarden innenfor høyere utdanning? Hvordan formidles universitetenes og høgskolenes grunnverdier til nye generasjoner akademikere? Hvordan ivaretas universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen?

- Det fokuserer på bekymringer mange av oss deler i forbindelse med spørsmål om organisering av høyskole og universitetssektoren. Det er viktig å fokusere på kvalitet i en bred forstand i lys av hva som er poenget med forsknings- og utdannelsesinstitusjoner i et samfunn.

- Strategier for å fostre internasjonalt fremragende forskningsmiljøer kan stå i fare for å ta for gitt at forskning vil bidra til en positiv samfunnsutvikling og at vi uteksaminerer dugende studenter med tilstrekkelig bred ballast, sier Nydal.

Samlokalisering og dannelse
Filosofen ser også samlokaliseringsdebatten i et dannelseslys:

- Referanse til tverrfaglighet står ofte sentralt når visjoner for NTNUs identitet debatteres. Denne identitetsdiskusjonen har jo dannelseskomponenter ettersom det også handler om visjoner for hva som skal til for å etablere akademisk dannelse. Jeg synes samlokaliseringsdebatten avdekket en interesse og et engasjement for å diskutere og videreutvikle NTNUs tverrfaglige profil, sier han.

Innstillinger utover året
Utvalget vil levere analyser – eller innstillinger - om høyere utdanning på alle nivå utover i 2008.

Første innstilling skal omfatte PhD-utdanningen, og er ventet våren 2008, ifølge Bostad.

Idé fra Harvard
Ideen om Dannelsesutvalget har sitt utspring fra eliteinstitusjonene Harvard og Columbia.

Ifølge utvalget har noen nordamerikanske universiteter hva de kaller et ”core curriculum”. Ikke ulikt vårt eget ex.phil, men mer ment som et gjennomgående ideal gjennom hele bachelorstudiet.

Harvard setter som krav at en fjerdedel av studiet skal vies tema som fremmede kulturer, historie, litteratur og kunst, moralsk tenkning, vitenskapsteori og sosial analyse.

Av:Tor H. Monsen