Advarer mot urtemedisin (15.2.08, 16:12)

Folk som tar legemidler fast, kan bli forgiftet av naturlegemidler. Vendelrot er eksempel på en urt som sammen med annen medisin kan bli en farlig miks.

Vendelrot er en vanlig ingrediens i naturlegemidler. Under navnet valeriana finnes denne urten i preparater som Euvekan, Sobal, Nycoplus baldrian, Songha, Relana og Valerina.

Kan bli "overlykkelig"
Dette er medikamenter som er godkjent av Statens legemiddelverk. De sies å ha en beroligende og søvndyssende effekt, og brukes derfor mye av folk med stressplager og søvnproblemer.

Nå advarer NTNU-forskere mot å bruke valerianaprodukter kritikkløst. Denne urten kan nemlig føre til at annen medisin ikke virker som den skal.

Tas urteproduktene for eksempel sammen med lykkepiller, vil virkestoffene i lykkepillene hope seg opp og gi langt høyere virkning enn meningen var.

- Man blir så lykkelig at man blir dårlig, sier Bent Hellum, stipendiat ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU.

Her holder en liten gruppe forskere på med å kartlegge hvilke urter som kan sammen med annen medisin blir en farlig cocktail.

BENT HELLUM DEMONSTRERER: Man tilsetter urten og enzymet i en bestemt mengde, pluss et substrat (legemiddelet) i enzymet. Etter omtrent 20 minutter er metabolittene dannet, og prøvene analyseres i et HPLC-apparat (high performance liquid chromatography). Resultatene avleses med tall og grafer i et spesialprogram på en vanlig PC.

Enzymene avgjør
Det forskerne ser på, er hvordan kroppens enzymer tar opp, fordeler og bryter ned legemidler.

Bent Hellum, som er sivilingeniør i bioteknologi, har sett på hvordan seks utvalgte naturlegemidler virker på enzymet 2D6 – om man ser høy eller lav enzymaktivitet.

Her ligger nemlig kjernen til giftigheten: Er enzymaktiviteten lav, skjer nedbryting av legemiddelet sakte. Dette medfører en opphopning av virkestoffer i kroppen, og man blir forgiftet i form av bivirkninger.

Det som skjer på molekylært nivå, er at enzymet blir hindret i sin nedbrytningsjobb når det møter naturlegemiddelet: Urten binder seg til enzymet, som endrer form slik at legemiddelet kan ikke binde seg på. Eller så utkonkurrerer urten legemiddelet. Uansett skjer det en opphopning av medisin.

I omvendt tilfelle er enzymaktiviteten for høy. Da brytes legemiddelet for raskt ned, og virkningen blir mindre eller uteblir.

Det er altså ikke urten i seg selv som er skadelig, men effektene av den i kombinasjon med legemiddelet. Legemidler er dosert etter normalt stoffskifte.

Forstyrres dette, blir også doseringen feil.

Kronikere i faresonen
Det kan være grunn til å tro at kronikere – som kreft-, hjerte-, hiv-pasienter og lignende – tar mer naturmidler enn andre.

NTNU-stipendiat Silje Engdal har gjort en undersøkelse blant kreftpasienter i Ålesund. Det viste seg av ca 40 prosent av dem tok naturmidler ved siden av kreftmedisinen, ”i tilfelle de skulle ha effekt”.

Resultatet kan fort bli det motsatte: At kreftmedisinen ikke virker etter hensikten.

– Folk som går fast på medisiner, må være ekstra oppmerksomme, advarer Hellum.

Mistanke til salvie
Dette handler i høyeste grad om pasientsikkerhet. Men forskingsfeltet er fremdeles i startgropa. Forskerne er langt fra å ha noen god oversikt over farlige forbindelser.

Foreløpig advarer Felleskatalogen mot Johannesurt, som man vet svekker effekten av blant annet kreftmedisiner. Men et utall andre naturlegemidler med giftige effekter er fortsatt ikke kjent i praktisk medisin.

Blant annet vil forskergruppen ved NTNU se nærmere på salvie, som de mistenker kan ha giftige effekter. Salvie anvendes mot sår hals, fordøyelsesproblemer, svetting og en rekke andre plager.

In vitro
Foreløpig er forsøkene begrenset til laboratoriet: ”in vitro”. Om effekten er den samme ved utprøving på mennesker, vet forskerne ennå ikke.

Forskningsgruppen består av Bent Hellum, Silje Engdal, samt noen masterstudenter og medisinstudenter fra forskerlinja.

Gruppen ledes av professor Odd Georg Nilsen ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU.

Bent Hellum har nylig disputert for doktorgraden over temaet.

Av Tor H. Monsen