HiP hurra for den menneskelige faktor! (18.2.08, 11:20)

På arbeidsmarkedet hører humanister ikke akkurat til de gruppene som er mest ettertraktet. Humanister i praksis (HiP) er i ferd med å endre dette.

HiP ble opprettet etter intiativ fra HF-fakultetet for to og et halvt år siden. Bevisstheten om humanistisk kompetanse skulle økes, både hos de deltakende studentene og i næringslivet.

Studentene ble utplassert hos forskjellige etater og bedrifter i tre uker og lærte i tillegg mye om bedriftsetablering.

Sist fredag presenterte det ferskeste kullet av HiP-studenter sine erfaringer og resultater.

INTERVJUTEKNIKK har ikke stått på timeplanen så langt. Her vises det noen klassiske begynnerfeil.

Fra ekstrafag til EiT-landsby
Mye har forandret seg siden 2005. HiP er i dag intensivlandsby innenfor Eksperter i Team, og hele 50 studenter søkte de 25 plassene.

Selv om humaniorastudenter ble foretrukket i søknadsprosessen, søkte også en del studenter fra SVT-fakultetet.

- Men vi har også hatt søkere fra andre fag som f.eks. nevromedisin, sier Christina Jenkins Slutås.

Som HiPs koordinator er hun ansvarlig for å finne praksisplasser til studentene.

Tilbakemeldingene fra praksisbedriftene vært så positive at praksisoppholdet nå står sterkt i fokus, og bedriftsetablering er ikke lenger et tema i HiP.

Leiv Eiriksson Inkubator ville for eksempel legge virksomheten bedre til rette for kvinnelige gründere, Siemens ønsket å undersøke kriterier for trivsel blant sine ansatte, og RBK var interessert i å vite hvordan man kan gjøre egen fanklubb attraktiv for unge voksne.

STOLTE FORELDRE: Koordinator Christina Jenkins Slutås og faglig ansvarlig Stig Kvaal er selv gode eksempler på humanister som har mer å by på enn deres spisskompetanse innenfor henholdsvis fransk og historie.

Praksis? Prosjektmedarbeider!
To av årets HiP-studenter var utplassert hos SimOptima, en liten gründerbedrift på Pirsenteret, og jobbet med tekster for OL i Vancouver.

Arbeidet inkluderte skriving, oversettelse og korrekturlesning. De prøvde å vise hvor viktig språklig bevissthet er, både for merkevarebygging og i forhold til kunden, ikke minst i internasjonale kunderelasjoner som krever kulturell forståelse.

Så fornøyd var SimOptima at studentene får fortsette med arbeidet etter praksistiden – mot betaling.

Åslaug Hennissen fra Leiv Eiriksson Inkubator opplevde studentene som jobbet på Pirsenteret som et frisk pust:

- Plutselig dreide samtalene i lunsjpausene seg om helt nye temaer, forteller hun.

- SELV OM VI ER HUMANISTER så kan vi Excel. Presentasjonene var kreative og bød i tillegg til de tradisjonelle PowerPoint-slides også på egenprodusert film.

Ikke ”bare” poteter
Gledelig er også en annen utvikling. Bedriftene som har hatt HiP-studenter som praktikanter i tidligere år blir mer og mer bevisste på verdien av humanistisk kompetanse.

Selv om noen deltakere fortsatt blir møtt med skepsis i begynnelsen – hva skal for eksempel en religionsviter hos Skatteetaten? – så er humanistene ikke nødvendigvis lenger ”bare” poteten som kan brukes til alt – om det måtte være kaffekoking eller oversettelse av hjemmesiden.

Humanistisk kompetanse
Erfaringene ute i bedriftene viste at selv om enkelte av studentene fikk bruke små deler av spisskompetansen sin, så var det ofte den brede humanistiske kompetansen de hadde mest bruk for.

- Humanister er flinke til å innhente og bearbeide kompleks informasjon, de jobber tverrfaglig, kan tenke både abstrakt og analystisk og har ofte gode fremstillings- og formidlingsevner, ble det påpekt under fredagens erfaringsseminar.

I mange av foredragene ble det også understreket at humanister er eksperter når det gjelder å se hele mennesket og å forstå komplekse menneskelige prosesser og interaksjoner.

StatoilHydro ønsket å rekruttere flere utenlandske medarbeidere og ville vite hvordan de skulle legge til rette for det. I studentenes analyse kom både positive og negative faktorer frem.

Utenlandske arbeidstakere opplever den flate bedriftsstrukturen som positiv, samtidig viste det seg at organisasjonen har en del utfordringer å takle med hensyn til markedsføring, informasjonsflyt, språkbruk og den sosiale integreringen av både arbeidstakerne og familiene deres.

En annen HiP-gruppe undersøkte for Trondheim kommune årsakene til at ikke flere innvandrere søker lederstillinger.

Studentene konkluderte med at noen innvandrere manglet nødvendige språkkunnskaper eller formell kompetanse, men at det også fantes utfordringer med hensyn til selve søknadsprosessen.

I tillegg presenterte gruppen tiltak som andre offentlige etater hadde brukt i liknende situasjoner.

Stolt og glad
Prodekanus Annlaug Bjørsnøs ved HF-fakultetet gleder seg over de mange positive tilbakemeldingene HiP har fått fra bedriftene, og betegner HiP som et fyrtårn når det gjelder å synliggjøre humanistisk kompetanse.

Og Stig Kvaal fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier som har vært faglig ansvarlig for landsbyen, konkluderer:

- Verden der ute trenger å forstå at det ikke bare er ålreit å vite, men nødvendig å vite at vi eksisterer.

Av Claudia Bätcke