Studenter forstår ikke slektstrær (19.2.08, 11:18)

Hanno Sandvik underviser studenter i evolusjonslære. Men til sin store forferdelse har han oppdaget at selv studenter på hovedfagsnivå ikke kan å tolke et stamtre.

MENNESKET ER IKKE KRONEN PÅ SKAPERVERKET fastslår evolusjonsbiolog Hanno Sandvik. – Selv om vi liker å tro det. Vi er bare en art av minst en million kjente arter, og kanskje totalt 10 millioner ukjente arter. Alle arter er til for sin egen del, ikke for menneskets.

Hanno forsker i skjæringspunktet mellom to fagfelt, økologi og evolusjonsbiologi, det vil si evolusjonsøkologi. Han studerer bl.a. hvordan klimaendringer påvirker utbredelsen av sjøfugl.

Hanno er av tysk/østeriksk herkomst og samboer med en norsk dame. Doktorgraden tok han ved Universitetet i Tromsø. Her underviste han et høyere grads kurs i evolusjon og systematikk.

I et slikt fag er enkle stamtretegninger som viser slektskapet mellom ulike arter et sentralt verktøy.

Ingen besto prøven
Da Hanno oppdaget at studentene på hovedfagsnivå ikke helt skjønte disse figurene, laget han en enkel test han ga til studentene. Av vel 30 studenter var det ingen som svarte riktig!

Noen av Hannos forskerkolleger deltok også på kurset, og siden disse unnlot å levere prøven, har han en sterk mistanke om at disse også strevde med forståelsen av figuren.

- En slik figur er slett ikke selvforklarende, innrømmer Hanno, og gir oss en innføring i emnet.

HVEM ER MEST I SLEKT? I stamtreet ovenfor går tidsaksen nedenfra og opp. Bokstavene symboliserer arter, og spørsmålet er: Hvilke arter er nærmest i slekt med B? Svar nederst i artikkelen.

Kunnskapshullet belyst i artikkel
En artenes stamtavle er ikke helt ulik en vanlig slektstavle, og Hanno mener at følgende setning er opplysende nok til at man blir i stand til å tolke et stamtre: Slektskap er et mål på hvor langt tilbake i tid en felles stamfar/stammor ligger.

- De fleste lærebokforfattere bruker stamtretegninger som en selvfølge, uten å reflektere over at en forklaring åpenbart er nødvendig. Men min studenttest viste at treet må forklares, understreker Hanno.

Vi henviser til figuren og forklaringen av den for ytterligere fordypning i saken.

Og for dem som ønsker arters stamtavle utdypet enda mer, er den faglige artikkelen Hanno har skrevet for å gjøre kolleger i faget oppmerksom på dette hullet i studenters kunnskap lagt ut på nettet.

Tekst og foto: Arne Asphjell

FORKLARING
For et slektstre er det slik at jo lenger tilbake en felles stamfar ligger, jo mindre er man i slekt. Det samme gjelder for slektstreet for arter. Felles stamfar ligger i de punkter der to linjer møtes, og det betyr at B og F har sin felles stamfar i punktet der B- og F-linjen møtes. B er nærmere beslektet med C, D, E og F enn med A.