Satser ikke på satsingsområdene (20.2.08, 08:54)

Satsingsområdene bør gis halvparten av nye stillinger, ha egen direktør, langt mer penger, og være ledet av Rektoratet. Det foreslår internasjonale eksperter som har evaluert områdene.

Hva er et Strategisk satsingsområde? Hvor begynner det og hvor slutter det? Hundrevis av forskere defineres inn, men budsjettet for de seks områdene er på 12 millioner kroner.

Mest for pynt
- De tematiske satsingsområdene fungerer primært som et verktøy for profilering av universitetet, mener evaluererne.

FAKTA

NTNUs strategiske satsingsområder: Energi og petroleum – ressurser og miljø Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Marin og maritim forskning Materialer Medisinsk teknologi Globalisering

Sybille Reichert har ledet et stjernelag av tolv eksperter til å kritisk vurdere satsingsområdenes virksomhet de siste åtte-ni årene. Reichert foreslår transparens hele veien, med tilstrekkelige ressurser, forankring i toppen, egne ledere, og med konkrete mål som enkelt kan etterprøves. Og langt mer penger.

Penger og stillinger
Hva med å tildele halvparten av alle nye vitenskapelige stillinger til satsingsområdene? Denne investeringen ville likevel ikke representere mer enn 5 prosent av NTNU-budsjettet. Dette er et av de konkrete forslagene til gruppen.

Likeledes foreslår gruppen at områdene rapporterer direkte til Rektoratet, og ikke til sine egne styrer, slik som i dag.

Misforhold
Reichert-gruppen har tatt utgangspunkt i satsingsområdenes egne målformuleringer. Den opprinnelige strategien stammer fra 1998, og har senere blitt inkorporert i universitetets felles strategi: ”NTNU 2020 – internasjonalt fremragende”: Satsingsområder skal bli internasjonalt ledende.

Det trengs dristige skritt for å nå dette målet, både når det gjelder ressursallokering og rekrutteringspolitikk. Rapporten mener at disse forutsetningene har vært fraværende så langt. Strategiske beslutninger tas gjennom linjen og det finnes ikke incentiver for å ha et blikk på tverrfaglighet når kronene skal fordeles.

Reichert konkluderer med at det

”…er et betydelig misforhold mellom den nylig skjerpede og ambisiøse målene for de strategiske områdene (’løfte NTNU i verdensopinionen’), og metodene og virkemidlene i bruk i dag.”

Satsingsområdene taper
Spesielt i tider hvor universitetet ekspanderer, burde en strammere prioritering være mulig, mener evalueringsmakerne. Mellom 2002 og 2006 økte antallet vitenskapelig ansatte. Denne økningen burde vært begunstiget satsingsområdene, mener gruppen. På Materialer skjedde det en motsatt tendens: I en periode hvor ekstra innsats skulle rettes mot dette fagfeltet, sank antallet årsverk innenfor området.

Inntil nå har satsingsområdene hver mottatt to millioner kroner årlig – av statsbudsjettets cirka 2.8 milliarder og nærmere en milliard i eksterne midler. Dette er forsvinnende lite, mener gruppen. I tillegg er 10 prosent av de interne PhD-stipendene forbeholdt satsingsområdene.

Direktør, ikke dekan
Per 2007 hadde fire av satsingsområdene fakultetets dekan som leder, to hadde det ikke. Spørsmålet er om en fra før opptatt dekan også har overskudd til å administrere en slik viktig satsing for universitetet. Argumentet for en slik ordning har vært forankringen høyt oppe i ledelsen. Reichert-gruppen går imidlertid inn for en fulltidsengasjert leder, med en viss forskningsplikt, men fritatt for undervisningsplikt.

”… det synes fordelaktig å løse styringsproblemet mellom linjestrukturen og de Strategiske områdene på en grunnleggende og gjennomsiktig måte, heller enn det midlertidige hjelpemiddelet med en kombinert dekan-leder.”

Det har kommet innvendinger mot den nåværende organisasjonsformen fra samtlige av de seks områdene, sier rapporten.

Tverrfaglig samarbeid bør gis reelt fokus, mener evalueringen av de Strategiske satsingsområdene. Reichert-gruppen hevder det er en god ide å bruke satsingsområdene til å høyne NTNUs posisjon i internasjonal forskning. Men den nåværende måten å gjøre det på, er ikke den riktige. Bak f.v.: Paul James, Hans Nilsson, Eric Dubois og David Embury. Midten f.v.: David Hunter Marks, Johan Verreth, Sjöfn Sigurgísladóttir, Robert Wagoner og Per Ask. Foran f.v.: Astrid Lægreid, Sissel Herzberg, Torbjørn Digernes, Barbara Czarniawska, Sibylle Reichert, Eva Lindencrona-Ohlin, Julie Feilberg, Katarina Svanberg. Arkivfoto: Kenneth Stoltz.

Positive momenter
På den positive siden har satsingen gitt ekstra trøkk til arbeidet med å tiltrekke SFF-er og SFI-er til universitetet. NTNU har tre Sentre for fremragende forskning, og har betydelig deltakelse i ytterligere to.

Universitetet driver tre, og deltar i ytterligere syv Sentre for forskningsdrevet innovasjon.

Satsingsområdene til Norges forskningsråd og NTNU har vært parallelle i flere år. Dette har da også kommet universitetet til gode i tildelingsrunder, mener Reichert et co.

Det er forskjeller mellom områdene. IKT er det eneste området som får ros for intern prioritering til fordel for tverrfaglighet og ressursfordeling – også rekruttering av gode forskere har sideblikk på satsingsområdet.

Styret avgjør
Etter planen skal Styret ved NTNU avgjøre hva som skal skje med de Strategiske satsingsområder i august 2008. Styret kan bestemme seg for å følge noen eller flere av anbefalingene i evalueringen, eller å legge ned satsingsområdene.

Delrapportene fra hver av satsingsområdene er nå tilgjengelige.

Av:Tor H. Monsen