MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Allan Krill: Tospråklige sider - Bilingual pages (21.2.08, 13:30)

På 1600-tallet var lærebøker på europeiske universiteter hovedsakelig på latinsk. Dette felles akademiske språket var viktig for internasjonalt samarbeid og kvalitetssikring.

I dag er engelsk det felles akademiske språket, og norske studenter er sterke på engelsk. Det er vanlig med bruk av engelskspråklige lærebøker, og mange forelesninger er på engelsk.

Dette er kvalitetstegn som ikke er synlige for utlendinger som besøker NTNUs websider. De fleste websider foreligger ikke på engelsk. Når man trykker på ENGLISH-knappen i webmenyen, kommer man til den engelske hjemmesiden for hele universitetet. Man bør heller komme til en engelsk versjon av den aktuelle siden.

Jeg tror at NTNU kunne klatre oppover på universitetsrangeringer bare ved å oversette alle sine websider direkte til engelsk. Men enda viktigere: NTNU ville bli mer attraktiv for internasjonale søkere. Bruk av engelsk språk i undervisning, forskning, og på websider passer bedre for norske universiteter enn for norske høgskoler.

Når det gjelder saker trykt på papir, ikke på web, er det ofte mest praktisk å skrive både norsk og engelsk på samme siden, med ulike fonter. Jeg har sett dette i lærebøker fra 1600-tallet.

I Frankrike ble latinsk trykt med vanlige bokstaver, mens fransk ble trykt i kursiv ved siden av. I Tyskland, ble latinsk trykt med vanlige bokstaver, mens tysk ble trykt i gotisk. Her er eksempler fra en latinsk/fransk mattebok fra 1634 og en norsk/engelsk geologiprøve fra 2007.

Når begge språk foreligger med ulike fonter på samme side, blir det ingen misforståelser. Små oversettelsesfeil, stavefeil, og grammatikkfeil er ikke så pinlig, fordi man innser at oversettelser er hjelpsomme og at hensikten er å informere, og ikke å imponere.

--------------------------------------------

In the 1600s, textbooks at European universities were mainly in Latin. This common academic language was important for international cooperation and quality control.

Today, English is the common academic language, and Norwegian students are strong in English. English-language textbooks are common, and many lectures are in English.

These are signs of quality that are not visible to foreigners who visit NTNU’s web pages. Most web pages have not been translated to English. When one clicks on the ENGLISH-button in the web menu, one comes to the English home page for the entire university. One should instead come to an English version of the current page.

I think that NTNU could climb higher on university rankings simply by translating all the web pages to English. But even more important, NTNU would be more attractive for international applicants. The use of English in teaching, research, and web pages is more appropriate for Norwegian universities than for Norwegian colleges.

For items printed on paper, and not on the web, it is often most practical to write both Norwegian and English on the same page, but with different fonts. I have seen this in textbooks from the 1600s.

In France, the Latin was printed with standard letters, with French printed in italics. In Germany, the Latin was printed in standard letters, with the German printed in Gothic. Here are examples of a Latin/French math book from 1634 and a Norwegian/English geology test from 2007.

When both languages appear with different fonts on the same page, there is no misunderstanding. Small translation errors, spelling errors and grammatical errors are not so embarrassing, because it is clear that translations are helpful and that the purpose is to inform and not to impress.

Allan Krill

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv