Kunst, kakao og algoritmer (22.2.08, 09:49)

Som teoretisk matematiker jobber Hendrik W. Lenstra vanligvis med å oppdage algoritmer. I auditorium F 1 klokken 11.15 i dag skal han vise at matte også kan brukes til å lage kunst.

Prentententoonstelling: En ung mann står i et kunstgalleri og ser på et bilde som viser et bylandskap med akkurat det samme kunstgalleriet han befinner seg i. Plakaten til forelesningen (bak Lenstra) er så populær blant NTNUs matematikere at flere eksemplarer allerede er sporløst forsvunnet.

I 1956 lagde den nederlandske grafikeren M.C. Escher et litografi ved navn "Prentententoonstelling" med et mystisk hvitt hull i midten.

Tidlig på 1960-tallet så den unge Hendrik W. Lenstra dette bildet i et mattetidsskrift og begeistret seg over litografiet og de matematiske forklaringene som fulgte med.

Hvordan utfyller man hullet?
En "seriøs" matematiker bruker ikke nødvendigvis tiden sin på kunst, og dermed gikk det nesten 40 år før Lenstra skulle tenke på litografiet igjen.

- Men så satt jeg på flyet mellom USA og Europa og så bildet i flytidsskriftet igjen. Da våknet interessen på nytt, og jeg spurte meg om det hvite hullet matematisk sett var nødvendig, forteller Hendrik W. Lenstra.

Hvordan Lenstra klarte å utfylle hullet med en kopi av bildet, rotert ca. 158 grader og forminsket ca. 23 ganger, er en lengre historie, men i dag reiser han rundt med foredraget om Eschers litografi ved siden av sin vanlige jobb som professor ved universitetet i Leiden.

- Når du driver med populærmatematikk, får du mange invitasjoner. For mange, egentlig, humrer Lenstra, som måtte begynne å sende ut medarbeidere med den samme forelesningen for å imøtekomme etterspørselsen.

Professor Christian Skau fra Institutt for matematiske fag som arrangerer forelesningen, synes derfor at NTNU er svært heldig å ha en så berømt gjest:

- Nei, du må ikke intervjue meg når vi har en så celeber gjest her, smiler Christian Skau, og leder all oppmerksomhet over til sin nederlandske kollega.

Høydekorert gjest: Hendrik W. Lenstra (t.h.) fikk Spinozaprisen, Nederlands høyeste vitenskapelige pris, i 1998. Han var dessuten professor ved University of California, Berkeley, i 16 år. Til venstre NTNU-professor Christian Skau.

Matematisk kunstproduksjon
I tillegg til å utfylle det mystiske hullet, har Lenstra og hans kollegaer laget flere egne bilder ved hjelp av den samme effekten.

De skal brukes under forelesningen, og han lover at han skal klare seg uten formler slik at foredraget også kan forstås av ikke-matematikere.

- Kan de matematiske funksjonene som står bak bildene også brukes til noe annet?

- Det vet jeg svært lite om siden jeg driver med teoretisk matematisk, innrømmer Hendrik W. Lenstra.

De matematiske bildene har også en praktisk estetisk funksjon, og "nykomposisjoner" av to verk av Rembrandt og van Gogh smykker nå en universitetskantine hjemme i Leiden.

- Elever som hadde sett på universitetet ville ikke studere der fordi bygningene var så stygge. Da satte universitetet av penger for å gjøre campusen mer trivelig, forteller Lenstra.

Dessuten er slike bilder veldig praktisk for didaktiske formål siden de forteller mye om egenskapene til funksjonen som står bak dem, noe som er vanligvis er et problem, siden funksjonene er firedimensjonale og ikke kan framstilles uten at en dimensjon går tapt.

Og Droste?
Men så er forelesningens tittel Escher and the Droste Effect. Hvem er denne Droste, en matematiker, en kunstner?

Svaret finnes et helt annet sted, nemlig i en kakaoreklame. Men det skal Hendrik W. Lenstra fortelle mer om under forelesningen i dag. Auditorium F 1 på Gløshaugen, altså. Klokkeslettet er 11.15.

Av Claudia Bätcke