LESERBREV

Åpent brev til NTNUs styre fra instituttlederne ved SVT-fakultetet (27.2.08, 11:49)

I 2005 ble det vedtatt en inntektsfordelingsmodell av styret for NTNU, mest kjent som IFM. Modellen er bygd opp ved å normere ressursinnsatsen i alle studieprogrammene ved NTNU. Videre forutsetter modellen en omtrent lik fordeling til undervisning og forskning, basert på prinsippet om forskningsbasert undervisning. Både undervisnings- og forskningsdelen inneholder en basistildeling, som er uavhengig av oppnådde resultater, og en resultattildeling, som avhenger av oppnådde undervisnings- og forskningsresultater.

Vedtaket om IFM var et meget viktig grep av NTNUs styre for å bidra til strategisk retning og forutsigbarhet for fakultetene og instituttene. Sittende styre har siden konsekvent undergravd sin egen modell.

I 2005 fikk fakultetene en tildeling som omtrent tilsvarte det beløpet IFM genererte. I S-sak 48/07 framgår det at fakultetenes rammer i 2007 i henhold til IFM totalt skulle vært 1,607 mrd. kroner. Med et helt merkelig vedtak bestemte styret at kun 90.4 % av dette beløpet skulle gå til primærvirksomheten: Den faktiske fordelingen til fakultetene, og dermed instituttene, ble 154 mill kroner lavere!

I nevnte styresak, som dette vedtaket baserer seg på, finnes det ikke fnugg av diskusjon for hvorfor akkurat 90.4%. I fordelingen for 2008 er en enda mindre andel av den IFM-genererte fordelingen fordelt til fakultetene.

Strategi og langtidsbudsjett behandles i S-sak 47/07. Tabell 1 i dette notatet viser en vekst i ramme drift for fakultetene på 10,8% fra 2007 til og med 2011. Økningen i rammen år for år er 2,5% fra foregående år (bortsett fra 2008, hvor økningen er 2,8% i forhold til 2007).

Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at IFM også på lang sikt forutsettes brukt som en andelsmodell, og at den potten fakultetene konkurrerer om reduseres i realverdi fordi den årlige lønns- og prisveksten etter all sannsynlighet vil bli større enn 2,5%. Så vidt vi forstår, står dette i motsetning til føringene som styret la da modellen ble utviklet, nemlig at IFM skulle være en prismodell.

Slike vedtak, og den påfølgende manglende informasjon om bakgrunnen for beslutningene, er med på å undergrave tilliten til styret.

I 2005 utgjorde fakultetenes driftsrammer som andel av departementets bevilgning til NTNU 55,5%. Denne andelen er i 2008 falt til 52%. Dersom denne utviklingen fortsetter, sender det merkelige signaler ned til de leddene i organisasjonen som skaper produksjonen og genererer inntektene, fordi spriket mellom ønsket primærvirksomhet og de pengene som fordeles ”ned” blir stadig større. Dette ødelegger både motivasjon blant de ansatte og muligheter for å planlegge for de som leder enhetene.

Det at mye holdes igjen sentralt kan muligens forvares i tider når budsjettene er romslige og tildelingene er rause. Det blir imidlertid umulig i tider når tildelingene er mangelfulle, og presset på å produsere studiepoeng, mastergrader, doktorgrader, publikasjonspoeng og å hente inn eksterne penger øker. Da trenger vi forutsigbarhet og den økonomiske kraften vi kan få!

Det er instituttene som står for NTNUs primærvirksomhet. Bekymringen fra ”produksjonsleddet” ble brakt til Styrets kunnskap i styremøtet den 29.01.08 på Røros. Saksdiskusjon ble utsatt til tidligst august 2008. Dette tyder på at Styret og ”produksjonsleddet” har ulik virkelighetsforståelse.

Vi håper Styret ikke vil sveve løsrevet fra ”produksjonsleddet” i for lang tid av gangen. Det kan bli vanskelig for oss alle!

Nina Gunnerud Berg, Geir Arild Espenes, Gertjan Ettema, Torberg Falch, Ragnheidur Karlsdottir, Hroar Klempe, Kari Moxnes, Ann-Charlott Pedersen, Per Ramberg, Jan Ketil Simensen og Astrid Margrethe Sølvberg