Uklare opprykksregler (28.2.08, 00:13)

Er din personlige kompetanse verdig opprykk til professor? Uklare kriterier for vurdering gjør ordningen sårbar overfor personlige preferanser.

- Kompiskjøring eller lottotrekning, sier en anonym forsker til Forskerforum.

Den 14 år gamle kompetansemodellen for personlig opprykk til professor frustrerer fortsatt mange. Universitets- og høyskolerådet (UHR) mener bedømmingen er vanskelig å etterprøve.

Medhold fra Sivilombudsmannen
En tidligere NTNU-er fikk nylig medhold i sin klage på avgjørelsen i sin opprykkskomite. Han mente kriteriene for opprykk var alt for uklare. Etter klage til Sivilombudsmannen fikk han medhold. Det hører også til historien at en ny komité gav personen tilsagn om opprykk.

- Problemet er ulike faglige tradisjoner for bedømming av dybde og bredde. Disse er definert veldig romslig, sier leder av Forskerforbundet ved NTNU, Svein Kristiansen.

I den aktuelle saken bestod komiteen av fagpersoner fra inn- og utland som hadde ulike tolkninger, ifølge Kristiansen.

Ideologisk styrt?
Førsteamanuensis Rune Skarstein gikk ut i Klassekampen lørdag, og hevdet at hans søknad om personlig opprykk til professor ble vraket av ideologiske grunner.

Begrunnelsen i opprykkskomiteen var at ”[Skarstein] ikke har gitt betydelige bidrag til kjernen av økonomisk vitenskap slik den er definert i dag”, ifølge Klassekampen.

Skarstein definerer seg teoretisk på siden av hva som er ”mainstream” innenfor samfunnsøkonomi i dag, og har etter sigende ikke publisert nok i de viktigste tidsskriftene.

Ingen avklaring i sikte
Kompetansemodellen for opprykk er 14 år gammel, men langt fra moden, skal vi tro kritikerne.

- Opprykksordningen er en kilde til stadig større frustrasjon og bruk av tid og ressurser, sier underdirektør i Universitets- og høyskolerådet, Guri Bakken, til Forskerforum.

Det er UHR som koordinerer opprykksordningen og gir retningslinjer for bedømming. Sammen med forskriften fra Kunnskapsdepartementet heter det at ”Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder” skal gjelde som kriterium. I tillegg har den enkelte institusjon egne retningslinjer.

Mange følger prinsippet om vitenskapelige arbeider tilsvarende to doktorgrader. Det kan imidlertid variere hva ulike komiteer vurderer som doktorgradsarbeider.

Kompetansekriteriene har vært diskutert i lang tid. Forskerforbundet sentralt behandlet saken i 2007, og konkluderte da med at det ville bli for komplisert å formulere ytterligere kriterier for bedømming på kort sikt.

Av:Tor H. Monsen