MNT-FAG I KRISE:
- Nasjonal dugnad NÅ! (29.2.08, 09:43)

Real- og teknofagene har lenge hatt trange kår i akademia. Nå tar gode krefter initiativ til en koordinert pakkeløsning for å komme ut av bakevja. 20 milliarder vil være en god start.

I dag mottok statsråden for forskning og høyere utdanning Tora Aasland og næringsminister Dag Terje Andersen et alvorlig notat. Det var signert Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag og Rådet for teknologisk utdanning, og er et forslag til hvordan Norge kan løse et problem: mangelen på kandidater med realfaglig og teknologisk kompetanse.

Professor og NT-dekanus Bjørn Hafskjold er ikke i tvil: Utviklingen kan snus, men det haster! Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell

Det er nemlig dokumentert at de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene (MNT) har hatt en vesentlig svakere realvekst enn andre fagområder. Og vil vi fortsette å være en velstands- og velferdsnasjon, er denne kompetansen helt nødvendig.

- Grunnskole og videregående skole har de siste årene satset bra på MNT-fagene. Men hvis vi vil at flere av disse elevene skal komme ut som akademiske kandidater, må vi ta et krafttak også i høyere utdanning. Og vi må ta det nå!

Det sier Bjørn Hafskjold, dekanus ved NT-fakultetet på NTNU og leder for Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag. Sammen med sin professorkollega Bjørn Torger Stokke står han som underskriver på brevet til statsrådene.

Akterut i 20 år
Det er etter hvert grundig dokumentert at Norge har underinvestert i MNT i lange tider, og i så måte står på nordisk jumboplass. Antallet søkere til disse fagene sikrer ikke god nok tilgang på teknologer og realister – særlig når de store etterkrigskullene nå begynner å bli pensjonister.

- Det er anslått at landet trenger minst 2500 nye doktorgradskandidater innenfor disse fagene innen 2016, påpeker Hafskjold.

Likevel er nettopp disse fagene de eneste innenfor universitets- og høgskolesektoren som opplever en reduksjon i antall faste forsknings- og undervisningsstillinger. Og siden 1995 har MNT-forskning hatt den svakeste realveksten blant alle fagområdene i universitets-, høgskole og instituttsektor, sett under ett.

Doktorgradsstipend innenfor disse fagene er til dels sterkt underfinansiert, og bevilgningene til vitenskapelig utstyr er kritisk lave.

- Den såkalte Baklengsrapporten fra 2005 estimerte et akkumulert behov for vitenskapelig utstyr tre milliarder kroner, og da ble ikke driftskostnadene medregnet, sier Hafskjold. - Siden da har behovet økt ytterligere.

Dugnad NÅ!
Det landets samlede MNT-miljøer nå foreslår, er en nasjonal dugnad. En pakkeløsning som samler alle gode krefter og som innebærer en generell styrking av forskning, høyere utdanning og næringsutvikling innenfor MNT-fagene.

Skal Norge fortsette å være en velstands- og velferdsnasjon, trengs mange flere med realfaglig kompetanse. Foto: NTNU Info/Jens Søraa

Deltagere: Kunnskapsdepartementet, sektordepartementene, Forskningsrådet, universitets- og høgskoleinstitusjonene, forskningsinstitusjonene, nærings- og samfunnsliv.

Målet: å øke ressurstilgangen til MNT-fagene med minst 50 prosent.

Midlene: økte basisbevilgninger og bevilgninger til vitenskapelig utstyr og øvrig infrastruktur; økt rekruttering av MNT-studenter; økt samhandling med næringslivet; økt internasjonalisering og mer forskingsbasert innovasjon.

Fond på 20 milliarder
Brevskriverne anbefaler å bygge opp et statlig fond for forskningsinfrastruktur på 20 milliarder kroner og med en årlig avkastning på 800 millioner kroner. 25 prosent av avkastningen fordeles som øremerkede midler til FoU-institusjoner, og resten kanaliseres gjennom Forskningsrådet i form av utstyrsinvesteringer.

Særlig mer konkret enn dette er ennå ikke pakkeløsningen. Men det kan den raskt bli i det øyeblikket våre to statsråder eventuelt sier ”Gå videre med dette.”

- Dersom vi går inn for en helhetlig satsing nå, er det fortsatt mulig å snu utviklingen, er Bjørn Hafskjolds overbevisning. – Og vi har ikke råd til å la være. Men det haster!

Av Lisa Olstad