Skal NTNU utdanne I-typer eller T-typer?
(19.2.08, 15:33) En internasjonal komité som skal evaluere og foreslå fremtidig kurs for NTNUs siv.ing.-utdanning settes nå i sving. Skal vi utdanne ingeniører av type I eller T?  |
| GRENSE FOR TVERRFAGLIGHET: - Hvor tverrfaglig kan du egentlig være for å kunne gjøre en fornuftig jobb sammen med sterkt spesialiserte eksperter, vil rektor Torbjørn Digernes gjerne ha komiteens hjelp til å utrede. |
Rektor Torbjørn Digernes innledet tirsdag morgen komiteens første møte med å orientere om NTNUs status på området, og å oppsummere sine forventninger til komiteens arbeid:
I fremste front
- NTNU ønsker å være i fremste front når det gjelder siving-utdanning, og vi ønsker at dere skal sammenligne vår utdanning med den erfaring dere har fra egen siv.ing.-utdanning, og bruke dette til å hjelpe oss å stake ut kursen videre, var rektors henstilling til komitémedlemmene.
Rektors kjepphester
Deretter fortsatte Digernes med å trekke fram det han karakteriserte som sine kjepphester når det gjelder framtidens utfordringer:
Det er en eksponentiell vekst i kunnskapsmengden
Ingeniørkunnskap ligger lagret i avanserte verktøy
Forandringstakten er høy
Krav om nye disipliner og spesialiseringer
Det må utvikles tverrfaglig kompetanse som kan integrere kunnskapen på tvers av fagområdene
 |
| LEDER FOR KOMITEEN er viserektor Jorg Steinbach fra TU Berlin. I spørrerunden etter rektors innlegg ville han vite om norsk industri har mulighet til å influere på hvordan siv.ing.-utdanningen legges opp. |
I- og T-type ingeniør
- Hva betyr dette for de fremtidige disipliner? spurte rektor, og siterte IBM-toppen Nick Donofrio, som da han gjestet NTNU i forrige uke ga uttrykk for at vi får behov for to typer ingeniører: I-typen og T-typen.
I-typen er smal og dyp i sin kunnskap, T-typen spenner over flere disipliner.
- Hvor tverrfaglig bør du være for å gjøre en god jobb? spurte Digernes videre. – Hvis du blir for grunn i din kunnskap, blir du da i stand til å ha fruktbar interaksjon med de dype ekspertene?
- Og hvordan skal vi dele opp ingeniørutdanningen i basisutdanning og videreutdanning, fortsatte han.
Learning before doing?
Et annet punkt rektor vil ha avklart er om det er best med ”learning before doing” eller ”doing before learning”, eller en kombinasjon.
Eller sagt på en annen måte, om det skal være problembasert læring eller disiplinbasert læring.
Rektor stilte spørsmålene til komiteen, unnskyldte seg med at han måtte haste videre til andre gjøremål, ønsket ”good luck” - og forsvant ut døra.
Så får vi se da, en gang i september, om komiteen kommer opp med gode svar på NTNU-rektorens utfordringer.
Tekst og foto: Arne Asphjell Les mer om evaluering av siving-utdanningen ved NTNU
| 
