Publiser og reis! (4.3.08, 16:17)

Fakultet for arkitektur og billedkunst satser tungt på økt vitenskapelig publisering. Ett av virkemidlene er penger til konferanser og reiser.

Publiseringen ved fakultetet tok et sjumilssteg fra 2006 til 2007: Den økte med 400 prosent!

Riktignok fra et tilnærmet nullpunkt. AB-fakultetet tok fattige fire - 4 - publiseringspoeng. Foreløpige tall for 2007 fra Database for høyere utdanning forteller at tallet har økt til drøye 20.

TORE I. HAUGEN: - En av fakultetets store utfordringer er å være med og bygge opp gode vitenskapelige tidsskrifter på nivå 1 og 2. AB-fakultetet overtok nylig redaksjonen for Nordens eneste arkitekturtidsskrift på øverste nivå.

For å få fart på sakene vil fakultetsledelsen blant annet sende folk på skrivekurs, favorisere økonomisk de med sterkest skrivekløe, og frita publiseringskåte forskere for deler av undervisningsplikten.

Skrivekurs
Det skal innføres en publiseringskultur innenfor arkitektur- og kunstfagene, sier dekan Tore I. Haugen ved Fakultet for arkitektur og billedkunst.

Første tiltak var å arrangere skrivekurs for 20 vitenskapelig ansatte. Det er faktisk om lag 40 prosent av fagstaben. Dette tiltaket skal gjentas med jevne mellomrom.

Opprinnelig ble det lekt med tanken på å gjøre skrivekurset obligatorisk for alle forskere med liten eller ingen publisering. Dette fremgår av et arbeidsnotat fra sist høst.

Dekanen trekker seg imidlertid litt på dette punktet.

- Jeg vil sette obligatorisk i hermetegn, det vil si, vi får ikke publisering på høyt nivå ved å piske ansatte til det. Jeg vil si det er en sterk oppfordring sier han.

Haugen vil bruke dokumentasjonsbasen FRIDA til å følge opp publiseringen blant fakultetets forskere. Nye skrivekurs vil antakelig bli arrangert til våren, tror Haugen.

Helst artikler
Skrivekursene kan lære stipendiater hvordan de kan organisere avhandlingen på en publiseringsvennlig måte.

- Vi oppfordrer til artikkelbaserte avhandlinger. Først må vi etablere en forståelse for hvordan man bygger opp en slik type avhandling. Jeg vet at andre fakulteter satser på det samme, sier Haugen.

Han mener også at stipendiater som jobber på denne måten kommer tidligere ut og knytter kontakter med fagmiljøer enn om man jobber med en monografivariant.

- Dette tjener stipendiatene på faglig, mener han.

Mer penger
– Vi har ennå ikke besluttet hvordan vi skal bruke publisering som moment ved tildeling av økonomisk støtte. Vi kommer ikke til å innføre dette rent kvantitativt – kroner per poeng. Den som publiserer mye, vil imidlertid få bedre uttelling, sier Haugen.

Han tenker blant annet på støtte til reiser og konferanser. Kanskje innføres dette allerede i inneværende år.

Akkurat hvordan dette vil bli lagt opp, er ennå ikke klart.

- Vi vil forhøre oss om ulike erfaringer fra andre fakulteter, sier han.

Mindre undervisning
I arbeidsnotatet fra sist høst, het det at vitenskapelig ansatte som publiserer "jevnt bidrag" skal få mindre undervisningsplikt enn 50 prosent.

– Dette blir en av parameterne for planleggingen av ressursene [for undervisningen. Journ. anm.], sier dekanen.

Dette virkemiddelet har foreløpig vært noe hypotetisk, gitt en knapp ressurssituasjon på undervisningssiden, mener han.

Spesielle forutsetninger
Fakultetet rommer et stort spenn faglig – fra teknologi til rene kunstfag. Haugen understreker at han vil sidestille vitenskapelige arbeider i tradisjonell forstand og kunstnerisk virksomhet.

Hva som skal telle som kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid – og hvor mye – er mer uklart. Haugen understreker at han uansett vil unngå etablering av A- og B-lag ved fakultetet.

Av:Tor H. Monsen