Leker med Barbie i mattetimen (6.3.08, 10:23)

Matematikk på ett brett skal vekke elevenes begeistring for matteundervisningen.

HUSHOLDNINGSMATEMATIKK: Det trenger ikke å være dyrt og komplisert å lage tredimensjonale geometriske figurer - det holder med gule erter og tannpirkere.

Har du blåst på en flaske en gang?

Kom du på tanken å måle frekvensen ved hjelp av mikrofonen på datamaskinen din for å kunne beregne forholdet mellom luftmengde i flaska og tonehøyde?

Matematikk kan brukes til mye morsomt og nyttig i hverdagen, og Matematikk på ett brett har som formål å vise lærerne hvordan de kan skape begeistring for matematikk blant elevene sine.

ALT PÅ ETT BRETT: Matematikken blir lettere å forstå når elevene får bygge fysiske modeller.

Styrke realfagene
Behovet for realfagsstudenter er stort, men det hjelper lite å satse utelukkende på å kapre flere flinke elever fra videregående.

For å få flere potensielle kandidater, må også bredden styrkes og undervisningen i skolen forbedres.

Ni kompetansemiljøer innenfor matematikk har nå gått sammen for å utvikle og koordinere etterutdanningstilbud til lærere som samles i programmet Matematikk på ett brett.

EKSPERIMENTELL: Nils Kristian Rossing lager både lyd og matematikk ved hjelp av en gammel colaflaske og litt vann.

Programmet retter seg i mindre grad til enkelte lærere. Først og fremst er det skoler og kommuner som det skal selges til. De har også nylig blitt tildelt 40 millioner kroner til videreutdanning.

Fritt valg fra menyen
Som et ledd i lanseringen av Matematikk på ett brett har 5.500 brosjyrer blitt sendt ut til hele Trøndelag og Nordmøre. Dessuten gir nettstedet www.matematikkbrett.no informasjon om samarbeidspartnerne og tilbudene.

Siden Dronning Mauds Minne er blant deltakerne, finnes det tilbud for barn i alle aldersgrupper helt fra førskolealder til videregående skole.

Skolene kan velge fritt fra menyen og sette sammen komplette pakker.

Morsom matematikk
Matematikk trenger ikke å være noe tørt og kjedelig som undervises utelukkende ved hjelp av kritt og tavle.

MATTE SOM KAN TAS I: May Settemsdal fra Nasjonalt senter for matematikk i opplæring viser noen av senterets allsidige hjelpemidler som kan brukes i både barnehage og videregående skole.

Lite skal til for å gjøre abstrakte modeller og prosesser forståelig – av og til kan gule erter og tannpirkere være alt du trenger.

Nils Kristian Rossing viser i NTNUs skolelaboratorium hvordan man kan øve seg i matematisk modellering. Mange fysikalske fenomener lar seg beskrive ved hjelp av matematiske formler.

Hvor mange små strikk trenges det f.eks. for å la en Barbiedukke falle ned slik at hun bare nesten berører gulvet og kanskje blir litt våt i håret hvis du setter en skål med vann foran føttene dine?

I teorien går det fint å måle fallhøyden etter hopp med forskjellige antall strikk, lage en tabell med resultatene, tegne grafen, og finne ligningen som hører til den.

- Men praktisk sett finnes det mange momenter for usikkerhet. Elevene finner f.eks. ut at det har mye å si hvordan du knytter strikkene sammen, humrer Rossing.

STOLT: Peter van Marion er fornøyd med samarbeidsprosjektet hvor hele ni aktører fra Nord- og Sør-Trøndelag er samlet. HIST, det Nasjonale matematikksenteret og NTNUs skolelaboratorium var initiativtakerne.

Fordel med samarbeid
For samarbeidet mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene finnes det flere gode grunner.

- Alle samarbeidsinstitusjoner har en kontaktperson som også kan selge tilbud fra andre samarbeidspartnere. Vi tjener mer på samarbeid enn på konkurranse, forklarer Peter van Marion fra skolelaboratoriet ved NTNU.

Ved å stå sammen, kan de tilby et stort og bredt sprektrum av tjenester. Dette er også av betydning i konkurransen med private aktører.

Dessuten er det fint å prøve seg med samarbeid med hensyn til Stjernø-utvalgets forslag. For Peter van Marion er det viktigst at samarbeidet kommer nedenfra, den kan ikke blir påtvunget ovenfra:

- Samarbeidsviljen blant kompetansemiljøene må eksistere nærmest uavhengig av selve strukturen, synes han.

Og mer samarbeid venter. Til høsten lanseres det et liknende program for naturfagene, og etterhvert skal det også komme for teknologifag.

Tekst og foto: Claudia Bätcke