Vil sjekke jenters underliv (7.3.08, 12:43)

- Obligatorisk undersøkelse av jentebarns underliv vil gjøre det vanskeligere å tukle med det, sier professor og pediatriker Dag Bratlid ved NTNU.

Tidligere barneminister Karita Bekkemellen gikk nylig ut og ba regjeringen om å ta i bruk sterkere virkemidler for å indre omskjæring av jenter.

Bakgrunnen er spesielt avsløringene av omskjæring av norske jenter i Somalia. Tiltakene som er tatt i bruk mot slik omskjæring fungerer ikke, mener Bekkemellem, og gjentar kravet om obligatorisk underlivsundersøkelse av alle jenter.

Hun fikk støtte fra lege og tidligere barneombud Trond Viggo Torgersen.

Krenkende? Nei
Forslaget er tidligere avvist, blant annet under henvisning til at jentene opplever slik undersøkelse som krenkende. Dette ble kontant avvist i en kronikk som barnelegene Arne K Myhre og Dag Bratlid publiserte i Aftenposten i fjor sammen med sykepleier Kari Gulla.

Her viser de til egne undersøkelser av 158, presumptivt ikke misbrukte, barn i 5-6 årsalderen, hvorav 119 jenter, hvor de blant annet ble spurt om hvordan de opplevde å bli undersøkt nedentil.

Konklusjonen på undersøkelsen var at svært få reagerte negativt på underlivsundersøkelse.

- Stopper tukling
- Ved å innlemme jenters underliv i obligatoriske undersøkelser av også jentebarn vil man oppnå en sekundæreffekt at de som måtte ha interesse av å tukle med jentenes underliv gjennom for eksempel omskjæring, vil vite at dette vil bli oppdaget ved en senere kontroll. Dermed kan man oppnå at problemet med omskjæring blir borte, sier professor Bratlid.

Bratlid jobber i det daglige ved Institutt for laboratoriemedisin, NTNU.

- Handler om likestilling
Professoren presiserer at slike underlivsundersøkelser ikke må bli brukt som et målrettet tiltak for å ”ta” omskjærerne.

- Det er derfor undersøkelsen må bli obligatorisk for alle jenter. Dette er i grunnen et spørsmål om likestilling. Jenter og gutter må få det samme obligatoriske helsetilbudet.

- I praksis faller du ned på Bekkemellem og Torgersens standpunkt?

- Det kan godt være. Men det vesentlige er likestillingsperspektivet. Alle barn skal ha det samme tilbudet. Det er ingen medisinsk grunn til å ekskludere jentebarns underliv fra normal helsekontroll.

Hva er normalt?
- Det har vært innvendt at leger og almennpraktikere har for dårlig kjennskap til jenters underliv, og at man derfor ikke vet hvordan normaltilstanden er?

- Men det er jo forferdelig om man slår seg til ro med at man ikke vet, og derfor ikke vil vite! Svaret må jo bli at man skaffer seg den kunnskapen man behøver, sier Bratlid.

- Man har også brukt som argument at en del foreldre vil unnlate å ta med døtrene til slik kontroll?

- Men dette problemet møter vi i dag, og vi har rutiner for det. Om et barn ikke møter til obligatorisk fireårskontroll, blir foreldrene purret, og til slutt må de møte. Dermed er det snakk om å ta disse rutinene i bruk også her, sier professor Dag Bratlid.

Av Tore Oksholen

(Saken ble også publisert i forskning.no, fredag 7.3.2008)