LESERBREV

Geir Moe: Professor Andersen og vindmøllene (8.3.08, 18:21)

Professor Andersen er tydeligvis levende interessert i vindturbiner. I sitt siste innlegg tar han opp et interessant spørsmål, nemlig hvor stor frekvens av feil en bør tillate for vindmøller.

Det er omtrent 100.000 vindturbiner i verden. Er da skadefrekvensen urimelig høy? For å svare på det bør en skjelne mellom feil under utprøvning og feil i regulær drift. Både Scanwinds bladhavari og det tragiske uhellet i USA skjedde under utprøving, og i en ny industri som dette vil en nok i mange år måtte regne med en del uhell i den fasen.

At det i Norge nå er en høy frekvens av skader kan også henge sammen med at turbinene først gradvis blir tilpasset vårt klima. Foreløpig er det altså relativt mange feil, men en bør understreke at de økonomiske tapene forbundet med dette likevel ikke utgjør noen betydelig andel av utbyggingskostnadene.

For turbiner i produksjonsfasen er rotorhavariene på de to danske vindturbinene de eneste hendelsene som professor Andersen nevner. Disse henger sammen med svikt både i bremsesystemet og mekanismen som vrir bladene på langs av vinden. Når disse systemene svikter vil rotoren løpe løpsk, noe som vil gi omfattende skader, ja ofte totalhavari. Hvis vi regner med at det skjer 10 slike totalhavari i året og at de for det meste rammer eldre turbiner, slik at levetiden for hver forkortes med 5 år, så vil altså skadene hvert år ta vekk 50 turbinår av kapasiteten.

Dette må ses i forhold til de 100.000 turbinårene totalt, og representerer da et økonomisk tap på ca. en halv promille, og det er nok et riktig nivå. Hvis en skulle øke inspeksjonsintervallene eller konstruere sikrere, så ville nok totalprisen øke mer.

I USA døde dessverre en mekaniker som var oppe i tårnet under uttesting. Havariet skyldtes feiloperasjon av turbinen slik at belastningen på rotoren ble for stor. Dessverre sviktet tårnet og ikke bladene, og katastrofen var et faktum. Slikt kan en dessverre aldri sikre seg 100 prosent mot. Men nesten alle andre industrier og anleggsvirksomheter har vesentlig høyere dødstall. Og vi slutter jo heller ikke å kjøre bil, selv om trafikkuhell forekommer.

Geir Moe, professor, ScD
Department of Civil and Transportation Engineering
Faculty of Engineering Science and Technology, NTNU